 |
| Sørøy-barna stiller seg opp for å gå i spissen for barnetoget i Stavanger 17. mai1946. |
Gabbi Sømme tok med all sin energi og entusiasme frå krigstida inn i freden. Nå skulle ho ta seg av flyktningane frå Finnmark som kom fra Skottland i september 1945 og blei plasserte i ein ny leir på Nærland på Jæren. Dei kunne ikkje reisa heim til Sørøya. Tyskarane hadde jamna alt som fanst av bygningar på øya før dei rømde sørover i 1944.
 |
| Sørøy-barn på veg til Norge igjen. Bildet sto i "1. Mai" 20 september 1945. |
Sørøy-folka hadde gøymt seg for tyskarane og blei seinare berga av allierte krigsskip. Dei blei fyrst med på ein rask tur til Murmansk før dei havna i Skottland etterkvart. Med freden kom dei til Norge og Jæren i 1945. Der blei dei verande eit års tid før dei kunne venda heim til Sørøya igjen.
Eg har ikkje funne beviset, men eg er likevel heilt sikker på at når Sørøy-barna fekk gå fyrst i 17.mai-toget i Stavanger, hadde Gabbi Sømme hatt ein finger med i spelet. Ho hadde mange kontakter i Stavanger og var aldri redd for å bruka dei. Viss du ser på bildet av barna som gjer seg klar til å gå i toget, står det ei kvinne på høgre sida av dei. Det er sikkert Gabbi.
 |
| Det var kaffi-rasjonering i Norge i 1946. |
I det snaue året som hadde gått sidan flyktningane kom til Jæren, hadde det strøymt på med ulike slags gåver både frå Stavanger og resten av området sjølv om folk ikkje sat i overflod i dette fyrste fredsåret. Sjølv reiste Gabbi Sømme rundt i lag og foreningar og fortalde om livet i leiren, og det som venta flyktningane når dei kom heim til Sørøya.
Mange av desse barna var våren 1946, rett før 17. mai, komne tilbake etter eit par vekers "feitekur" i Danmark. Der hadde det ikkje mangla på mat.
Tidlegare Aftenblad-journalist, Bjørn Aage Krane, som er fødd og oppvaksen på Sørøya, laga i 1994 ein reportasje i Aftenbladet der to av Sørøy-barna, kom tilbake til Nærland og fortalde om sine opplevingar der 50 år tidlegare. Du kan sjå reportasjen hans nederst i bloggen.
Eg har også vore så heldig å få tilgang til eit brev som Gabbi Sømme sende til Flyktnings- og Fangedirektoratet 12. november 1945 der ho greier ut om sitt arbeid for å gjera leiren på Nærland klar for å ta mot flyktningane på Nærland:
"I september sist år ble jeg ansatt i arbeidet med Nærlandsleiren, og allerede noe tidligere var jeg flyttet dit ut for å få skikk på alt rotet etter tyskerne. Det så helt forferdelig ut. Så å si alle vinduene var ute eller så var det brist i dem. Elektrisiteten var i uorden, vannverket var ute av funksjon, ellers var det hærverk på dørlåser, elektriske bryterer etc. Likeledes var badekar og WC ute av stand.
Til første opprydding fikk jeg av kaptein Ueland, hvis uttalelser om leiren jeg vedlegger, låne 50 soldater som på en fremragende måte ryddet opp etter tyskerne, samtidig som de brakte alt utstyr på plass. En del Røde Kors-søstre fra Rogaland sykehus ydet frivillig sin hjelp den siste uka før de evakuerte Sørøy-folk kom fra Skottland 23. september 1945. "
 |
| Reportasje i "1. Mai 1945" om livet i leiren. 20. oktober 1945. |
Til velferd er det ennå ikke brukt ekstra midler så vi har fått tilbud om midler fra ulike organisasjoner om hjelp. Vi har hatt en filmforestilling i leiren, en stor fest holdt av husmorlaget i Nærbø, det samme blir nå snart gjort av husmorlaget på Bryne. Flere religiøse møter, delvis med musikk, har leirens innbyggere gjerne villet ha. Stavanger teater har lovet å sende noen skuespillere til å underholde, likeså er par av musikerne i Stavanger symfoniorkester.
24 ds skal det være underholdning med fest på Nærbø til inntekt for Sørøy-folket. Damer fra Stavanger høyere skole har sendt ut wienerbrød til lørdags ettermiddags kaffe. Pakker kommer med klær og en del leketøy til barna. En del brukte møbler av alle sorter har vi fått fra Stavanger. De er fordelt på dem som skulle reise nordover.
Det kom inn 300 kroner etter et foredrag om Sørøyleiren holdt av meg. De skal også gå til møbler."
Gabbi Sømme utnytta også sine kjenningar i Ryfylke. Ein liten gutt blei sendt til sognepresten på Hjelmleland etter at mor hans havna på Rogaland sjukehus. Ei jente blei plassert i Jøsenfjorden ein periode for å komma seg etter sjukdom.
Det finst mykje meir å finna om all hjelp som flyktningane på Nærland fekk frå Stavanger og Jæren. I denne bloggen er det ikkje plass til meir.
 |
| Reportasjen i Aftenbladet 24. desember 1994. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar