søndag 22. januar 2017

Er dette siste melkebåten i Sandsfjorden?


"Vågan" var den siste melkeskøyta i Sandsfjorden. Her lossar Olai og
Reidar Sillelid melkespann på Sand i 1974. Foto: Einar Hauge Nilsen.

Akkurat då  eg trudde eg begynte å få kontroll over melkefarten i Sandsfjorden, kom melkeskøyta "Vågan" seilande inn i bildet. Kor i all verda kom den i frå?

Folk som snakkar høgt og har svært klare meiningar, har ikkje alltid veldig god greia på det dei snakkar om. For min del er det slik at til meir eg studerer og les, jo meir usikker blir eg på at eg har fått med meg alt.

Mange går rundt og trur at melketransporten i Sandsfjorden blei utført av "Kløver" på sørsida av fjorden og "Varnes" på nordsida. "Kløver"-ruta blei nedlagt i 1966 og erstatta med lastebil-transport. "Varnes" heldt det gåande litt lenger. Men ikkje til slutt, viste det seg.

"Vågan" hadde eg korkje sett eller høyrt gjete før. Det var Terje Bråtveit i Suldal sogelag som hadde dette bildet. Fotograf var journalist Einar Hauge Nilsen i Haugesunds Avis. i mange år. Han hadde også eit mellomspel i Stavanger Aftenblad, men flytta tilbake til Haugesund. Han var ein svært aktiv lokaljournalist.

 Eg viste bildet til fleire som eg trudde hadde greie på gamle melkeskøyter, men fekk ikkje hjelp.

Pensjonert ferjekaptein Bjørn Lund på Sand blei redninga. Han var på Ropeid-ferja i aldri så mange år og hadde fått med seg dei andre fartya som farta på fjorden i desse åra.

Reidar Sillelid om bord, Olai Sillelid på kaien og meieriarbeidar
Odd Berge på lastebilen. Foto: Einar Hauge Nilsen.


- "Vågan" gjekk melkerute på nordsida av Sandsfjorden. Det var Olai Sillelid frå Vatlandsvåg som åtte skøyta. Ring til sonen, Oddvar, så kan han gi deg dei opplysningane du treng, sa Bjørn Lund.

- Far min overtok melkeruta frå Foldøy, Hebnes, Vatlandsvåg og Marvik til Sand då Tomas Kristensen med skøyta "Varnes" slutta av tidleg på 1970-talet. Eg meiner det gjekk tre-fire år før ruta blei nedlagt. Då starta ferjeruta mellom Jelsa, Foldøy, Hebnes og Nedstrand. Dette må ha vore i 1974 eller 1975, seier Oddvar Sildelid.

Skøyta "Vågan" kjøpte Olai Sillelid i Rekefjord. Av fiskeriregisteret frå 1960 går det fram at denne skøyta var 47 fot lang og 16,5 fot brei. Den var bygd i 1933 og hadde i si tid ein 35 hestars Rapp om bord. Fiskerinummeret var R - 34 - SK.

- Det sto ein 40 hestars Rubb om bord i "Vågan" då far min hadde den. Det blei sagt at dette var den siste tungbygde 40-hestaren som var laga på Rubbestadneset. Far min kjøpte den ein gong på 1960-talet og brukte den til ulike slags fraktefart. Då han slutta av, blei "Vågan" seldt til England, seier Oddvar Sildelid.

Brikkene har begynt å falla på plass, men ennå er det ein "missing link".

Magnus Fuglestein frå Erfjord hadde eit fartøy med navnet "Jena" i fleire år før han fekk "Kløver" i 1955. Er det nokon som har bilde av den?

- Viss eg hadde vore god å teikna, skulle eg laga ein teikning av "Jena" til deg. Ei lita, fin skøyte som kom frå Utsira. Eigaren heitte Skåren. Han var ein del på Sand med skøyta. Me kalla han berre "Jena-maen", seier Bjørn Lund som diverre ikkje kan teikna.















mandag 16. januar 2017

Hjelmelandsgriser, Erfjord-matros og styrmann frå Sand på "Sand"

Rutebåten "Sand" på Hjelmeland ein dag tidleg i 1950-åra.

Rutebåten "Sand" var ikkje eit dagleg syn i Hjelmelandsvågen. Men på sommarstid kom den kvite båten med tre raude ringer rundt den gule skorsteinen innom på veg til Sand eller Sandeid eller andre stader der Stavangerske hadde sine ruter. Alle dei tre fjordabåtane var opprinneleg bygde i England under krigen som landgangsbåtar. "Sand" blei ikkje levert frå verftet i Hull i England før i september 1945 fleire månader etter at krigen var slutt.

Det tok litt tid før "Sand" var ferdig ombygd og sett i fart. Fyrst i mars 1953 blei den sett i fart på fjordane. "Sand" likna på "Sauda" men hadde større salongvinduer og tok seg betre ut på fjorden. Mange meiner at "Sand" var den vakraste av dei tre båtane. 

Den kvitmalte, nye fjordabåten, låg ved kaien på Hjelmeland ein føremiddag då eit fly som dreiv med flyfoto kom durande over Hjelmelandsvågen. Bildet av båten og bygda selde godt på Hjelmeland. Det havna på mange vegger. 

For eit par dagar sidan var eg ein tur hjå Terje Bråtveit på Sand for å studera gamle bilete av båtar i alle variantar.

- Dette bilete skal vera frå Hjelmeland. Veit du navnet på nokon av dei, spurde Bråtveiten.


Hjelmelandsbonden Einar Sæbø på landgangen leverer slaktegriser om bord
i rutebåten "Sand"sommaren 1958. Matrosen, til venstre er Sigvald Helgeland frå Sjernarøy, matrosen til høgre er Anders Leirvik frå Erfjord, nå busett på Tau. Jostein Aske frå Mosterøy er styrmann. Foto: Finn Johannesen.

 Eg kjende igjen opptil fleire av karane. Bonden som sende griser var Einar Sæbø frå Hjelmand. Grisebonden med følgebrev-boka på baklommen og pipa i kjeften tok sjølsagt ansvar og sørga for å få grisene om bord. Einar Sæbø var bror til Harald Sæbø som var sjefen på Tomstad-butikken i Vågen og ekspeditør for Stavangerske. Sikkert derfor at grisene gjekk med "Sand" til slakthuset i byen.

Den unge matrosen med svart bukse og armbåndsur er Anders Leirvik frå Erfjord og den styrmannen er Jostein Aske frå Mosterøy. Han var seinare førar på Tau-ferjene i fleire år på 1960-talet. Bror hans var motormann på "Tau" i årevis.

Matrosen til venstre med ryggen til er Sigvald Helgeland, opprinneleg frå Ombo, men budde på Sjernarøy. Han er nå død.

Anders Leirvik og Jostein Aske er i live og svært oppegåande. Leirvik er 82 år og Aske 85 år.

Erfjordbuen Anders Leirvik var 23 år då han begynte som matros i Stavangerske 28. mai 1958. Broren Kåre hadde begynt som maskinist i selskapet eit par tidlegare.

- Eg var for det meste på "Sand" dette året til eg gjekk i land seint på hausten. Då var det ikkje meir jobb i selskapet det året. På vinteren var eg, som fleire år før, med "Stordøy" frå Erfjord på vintersildfisket, men  var tilbake i Stavangerske på våren 1959.

Leirvik hadde kystskipperskule og nå blei han styrmann. Han var mykje på "Sand i åra som kom, men han var også på "Ekspress", "Bokn" og seinare på Tau-ferjene.

Skift-ordningane på fjordabåtane til Stavangerske, to dagar om bord og så to dagar fri, var ikkje akkurat skreddarsydd for ein erfjordbu. Når han skulle heim, reiste han med Jøsenfjord-båtane. Det tok tre-fire timar før han var heime i Erfjord. Andre vegen begynte han med å ta melkebåten "Kløver" frå Erfjord til Jelsa og deretter "Fjordsol" frå Jelsa til Stavanger. Ikkje rart at Anders Leirvik og familien flytta til Tau og blei buande der.

- I 1969 slutta eg i Stavangersk og fekk meg jobb på Tou Mølle. Det er det smartaste eg har gjort. På båtane måtte du gå på jobb når andre hadde fri. Det gjekk utover familielivet, seier Anders Leirvik som stadig er frisk og rask og tenkjer tilbake på "båtalivet" med glede.

"Sand" som ny i 1953. Foto: Stavanger sjøfartsmuseum.

Fjordabåten "Sand" var Stavangerske-båt frå 1953 til 1969. Då blei båten seldt til ein italiener som bygde den om til lystyacht. Den gamle fjordabåten forliste i Middelhavet i 1975. Stavangerske har hatt to fjordabåtar og tre ferje med navnet "Sand".