fredag 30. juni 2017

"Donaldbåten", "Bærplukkaren" og "Bølgebåten"

"Fjordbuen" blei upopulær mellom dei reisande til Byøyane då den var ny i 2005. Foto: Jan Tore Glenjen. 



"Donald-båten", "Bærplukkaren" og båten som laga monsterbølger i Lysefjorden for 15 år sidan. Alle tre kan du sjå igjen viss du dreg til Flåm i sommar. Båtane som alle har ei fortid i Stavanger-området, fraktar nå turistar mellom Flåm og Gudvangen. Du treng ikkje å vera så voldsomt nerdete for å hugsa dei ennå. Eg kjende dei iallfall lett igjen då eg var i Flåm for ei vekes tid sidan. 

"Fjordbuen" var det flotte og tradisjonsrike navnet den fyrste båten fekk då den blei levert til Stavangerske sitt datterselskap Fjordservice i 2005.  Båten var bygd av GS Marine som held til på Gursken i Sande kommune i Møre og Romsdal. 

Eit raskt søk på nettet viser at "Fjordbuen" seinare blei overført til det nye Stavangerske-selskapet Norled og gjekk så seint som i fjor i rute mellom Ålesund og Langevåg. Nå er den seldt til West Boat Charter i Bergen og har skifta navn til "West Scandic".  

Den tidlegare "Fjordbuen" heiter nå "West Scandic". Eige foto


 "Fjordbuen" var den første  båten av typen Scirocco 50 Shuttle og hadde plass til 50 passasjerar. Den hadde ikkje gått lenge i ruta mellom byøyane før den hadde fått kallenavnet "Donald-båten" blant passasjerane. Aftenbladet snakka med misnøgde reisande som fortalde at fleire passasjerar var blitt skada om bord. Men Stavangerske hadde ikkje registrert  så mange klager, gjekk det fram av avisa.  

Kort tid etterpå sette Stavangerske inn den nye hurtigbåten "Fjordsol" i den same ruta. "Fjordbuen" blei nå bruka som reservebåt i fleire år utan at det kom fleire klager på båten i avisa. Men navnet Donaldbåten var det ikkje så lett å bli kvitt så lenge den var i Stavanger. Nå er den kommen ut i verda og alt det gamle er gløymt. 

Jon Arne Helgøy hadde ein båt av same typen med navnet "Helgøy Prinsess". Den gjekk i hjelmelandsruta i årevis utan at det kom klager på den.

"West Cruise" ved Bagarbryggå i Stavanger i 2007. Eige foto


"Bærplukkaren"  blei  "West Cruise"  kalla då den blei sett inn i ruta mellom Hommersåk og Stavanger i 2007. Den var ikkje linjelekker og klassisk vakker, men hadde ein fin salong med plass til 88 passasjerar. Den blei svært populær mellom pendlarane frå Hommersåk til Stavanger. 17 minutt bruka den frå kai til kai. Båten hadde ein toppfart på 25 knop. 

  "West Cruise" avløyste "Fjordbuen" i pendlarruta på Hommersåk. "Fjordbuen" hadde berre plass til 50 passasjerar .Folk blei ståane igjen på kaien. Den nye båten fekk med alle som ville vera med. 

 "West Cruise" blei bygd i aluminium ved Ørjavik  Industrier, Lyngstad på Nordmøre i 1987. Båten gjekk i fleire år for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Fjord Service, eit datterselskap av Stavangerske, kjøpte båten i 2002 for å bruka den til å frakta gjester til Flor og Fjære. Den blei brukt til turisttrafikk på Lysefjorden, blåturar og skiturar til Sand og Sauda i vintersesongen. I 2007 blei det skifta motorar i båten. Nå fekk den 1500 hesterkrefter om bord og blei sett inn i Riska-ruta. 

Aftenbladet sin reportasje 27. oktober 2007. 


Sjølv om dei reisande lika båten, blei den ikkje gammal i ruta. Den blei dyr for Stavangerske med dei store maskinane og eit mannskap på tre: Kaptein, matros og maskinist. Etter eit par år blei den avløyst av katamaranen "Fjord Molde" som stadig går i denne ruta. 

I sommar kan du sjå "Bærplukkaren" i Flåm eller Gudvangen viss du er heldig. 


"Fjord-Lady" låg i mange år på Skagenkaien med navnet "Clippercruise". Nå er den å sjå i Flåm. (Eige foto)


Rødne-rederiet fekk ein gong telefon frå ein mann på Forsand. Han ville vita om turistbåten "Clippercruise" hadde gått på Raudehavet på den tida då israelittane flykta frå Egypt. Den kunne ha drege med seg alt vatnet i havet slik at israelittane kom seg tørrskodde over, meinte mannen.

Båten var tydelegvis ikkje spesielt populær mellom hyttefolk og fastbuande langs Høgsfjorden og Lysefjorden. 

"Clippercruise" hadde fast liggeplass på Skagenkaien i sine år som Rødnebåt. 

"Clippercruise" har i dag navnet "Fjord-Lady" og i sommar er båten å sjå i Flåm. "Torgtind" var navnet då båten var ny i 1981.  Torghatten Trafikkselskap var fyrste eigar av båten som blei bygd av Brødrene Aa i Hyen. 

"Clippercruise" var navnet frå 1997 til 2007. (Foto: Rødne)


L. Rødne og Sønner kjøpte "Clippercruise" i 1997. Då gjekk  den på Hvaler med navnet "Vesleø.. Den hadde plass til 98 passasjerar. Dette blei seinare utvida til 115 passasjerar. Den gjekk mye i turisttrafikken på Lysefjorden.  Rødne-rederiet hadde "Clippercruise" i 10 år. Vinteren 2004 var båten på kvalsafari i Ofotfjorden. Båten blei seldt vidare i 2007.

I 2008 skifta båten navn til "Fjord-Lady" og eigar er Aurland Land og Fjordservice.

Det var alt frå Flåm. Må hell og lukke framleis fylgja båtane på alle fjordar!






mandag 26. juni 2017

Ferja i mitt liv - søkklasta med kinesarar!

Den gamle Tau-ferja"Strand" er blitt til "Showtime" og fraktar turistar
mellom Flåm og Gudvangen. (Eige foto)

Hei, kva er dette? Kjende linjer kjem glidande ut av regnskodda i turistmetropolen Flåm søkklasta . med kinesiske turistar. Ho er ikkje ung og vakker lenger, men stadig er dette ferja i mitt liv. For akkurat 50 år sidan gjekk eg om bord i Tau-ferja "Strand" som 18 år gammal ferieavløysar. Fire somrar på rad seilte eg på Hidlefjorden mellom Stavanger og Tau.  Eg lærte mykje både vist og gale som har prega meg for resten av mi tid.

I fleire år har min bedre halvdel og eg snakka om å ta ein tur til Flåm for å reisa med Flåmsbana og sjå på cruiseskip og diverse gamle, utrangerte fjordabåtar og ferjer som er engasjerte som sightseeing-båtar mellom Flåm og Gudvangen. Men eg visste ikkje at gamle "Strand" var her. Det blei høgdepunktet på turen.

"Strand" i full fart på veg frå Tau til Stavanger i 1976. (Eige foto)


"Strand" blei overlevert til Stavangerske i 1966 og sett inn i Tau-sambandet 17. juni same år. Den var svært lik ferja "Tau" som hadde gått i same ruta sidan 1961. Ryfylkevegen var åpna året før og biltrafikken auka frå år til år. "Strand" hadde to Wichmann-maskinar på tilsaman 1500 hk. Det blei påstått at ferja kunne gå 16-17 knop dersom maskinane blei pressa litt. 28 minutt gjekk det frå kai til kai på eit ambulanseoppdrag ein gong. Men drivstoff-forbruket var viktigare enn stor fart for Stavangerske. Dermed låg marsjfarten rundt 13 knop og maskinane gjekk på halv fart. Ferja fekk ord på seg for å rista mykje.

Jan Eie til rors på "Strand"
Frå styrehuset på "Showtime"
Dei to maskinene blir styrt  her. 
Denne livbøyen fortel litt historie. Dette er
trappa opp til øvre salong.

På slutten av 1970-talet blei "Strand" for lita for Tau-ruta. Nå blei ho sett inn i Rennesøy-ruta og seinare Midtsambandet. Navnet gjekk også tapt. Nå blei det "Eidssund" fram til det fyrste eigarskiftet i 1991. Den nye eigaren endra navnet til "Fugløysund". Ferja frakta arbeidsfolka som var engasjert med å laga ståldekket til Sleipner-plattforma. Dekket blei bygd, ståande på ei skjer i nabolaget til Lindøy, medan betongdelen blei støypt på ny i Jåttåvågen. Den fyrste betongplattforma gjekk som kjent til bånns i Gannsfjorden. Som "Fugløysund" var ferja også engasjert i turisttrafikken mellom Flåm og Gudvangen. Seinare blei den restaurantbåt og fekk store vinduer på bildekket.

Stavangerske-selskapet Fjordservice kjøpte ferja tilbake. "Forsand" blei den nå kalla og ho fekk tre raude ringar i skorsteinen. Ferja var feiande flott igjen.

I 2009 blei den tidlegare Tau-ferja overteken av Showboat AS på Askøy ved Bergen og gitt navnet "Showtime".  Nå går det i blåturar på Bergenskanten og kineserfart på Sognefjorden.

Bildekket er blitt restaurant.


Me måtte jo ta ein tur med den viktigaste ferja i mitt liv. Billettar fekk me kjøpa av ei hyggeleg dame frå Litauen  då me gjekk om bord saman med dei andre turistar ein regnfull dag i Flåm. Me fekk oss plass ved eit bord på det tidlegare bildekket og saug inn atmosfæren.

Øvre salong var omtrent som før. Bord og stolar var skifta, men kiosken var den same. Toaletta mellom salongen og båtdekket var der også. Nedre salong var borte. Her var det toalett nå.

Eg fekk jo grina meg til ein tur i styrehuset. Der var mykje av det gamle på plass. Ratt og maskinregulatorar, eit oppslag og diverse andre ting.

Tur - retur Flåm - Gudvangen gjekk det fire timar. Det var "ei forvedå reis". Dei fleste turistane reiser ein veg. Dei blir plukka opp av ein buss og reiser vidare til nye, spennande attraksjonar. Dei kinesiske turistane var tallrike både fram og tilbake. Men dei oppførte seg eksemplarisk, stillfarande, disiplinerte og reinslege. Dei rydda fint opp etter seg når dei var ferdige med maten.

Dei kinesiske turistane syntes det var storarta å mata måkane. (Eige foto)


Det triste vêret la jo ein dempar på turen for turistane. Mange av dei såg ut til å ha mest glede av å mata måkane.

Viss du er interessert i gamle ferjer og rutebåtar, er Flåm plassen i sommar. Men det er ikkje gratis. Det kosta flesk både å reisa med den gamle ferja mi og å liggja på hotell her. Eg kjem med ein ny blogg i løpet av nokre dagar om dei andre kjenningane eg oppdaga langs kaiane i Flåm. Hald ut så lenge!










               

søndag 18. juni 2017

Det stora dabbe-marerittet!

Klar for DAB-tida. Men lett blir det ikkje. (Eige foto)


Alle bærbare radio-apparat i vår husstand
er nå samla på hytta på Hjelmeland. Sommarferien har begynt og då skal me høyra både Reiseradioen og Dagsnytt på NRK. Men nå er det snart ikkje meir enn timar igjen til dei kjære FM-radioane våre må skrotast. Ikkje så mykje som ei skarve vêrmelding kan du høyra på dei etter 21. juni.

Eg kan korkje begripa eller forstå kvifor det skal forandrast på alt heile tida. 

Då parafin-lampane var utvikla til det fullkomne, kom elektrisiteten og øydela alt. Og dette blir bare verre og verre.

Radioen blei eit must i ein kvar heim. Mellombølgene gav oss vêrmelding, andakt og ønskekonsert. Radio Lux hadde popmusikk. Og på Fiskeribølgen kunne me få med oss allslags interessant av samtalar mellom fiskarfolk. Kortbølgen var ein oase av skurring og ulyd og ein del forståeleg snakk innimellom. 

Det må ha vore radio-fabrikantane som fann opp FM ein gong på 1960-talet. Nå skulle me ikkje lenger stilla radioen inn på stasjonar som Luxembourg, Motala og Hilversum i fremmande land. FM-sendaren skulle stå på det næraste himlaleite og formidla gode radiosignal til deg og radioen din. 

Far min hadde skaffa seg ein Telefunken-radio før krigen. Den måtte han levera inn under krigen, men fekk den tilbake i 1945. Ein gong på 1950-talet klipte eg hål i tøystykket som dekka høgtalaren for eg ville sjå dei folka som snakka inne i radioen. Radioen var eit familie-klenodium, med andre ord. Den havna på skrauphaugen slik omkring 1970. Den hadde ikkje FM.

Eg må vedgå at eg har flirt litt av og til når godt vaksne folk har klaga på at dei ikkje likar alt det nye. Smarttelefon og datamaskin har eg fått med meg, men med desse DAB-greiene har det gått i stå for meg.

På hytta på Hjelmeland har me hatt to FM-radioar . Den eine er ein Sharp GF-4747 med kasett-spelar. Den er sikkert 40 år gammal, men fullt brukbar. Nå kan me hiva den i bosscontaineren på den gamle rutebåt-kaien. Adios Amigo! Den andre er ein gul Tivoli-radio med god lyd. Det er nokon ganske få malingflekka på den. Du ser eg drog den med meg ein gong eg malte huset, men den er fullt brukbar fram til 21. juni. Då er  det slutt!

Dab-røynda har me tatt innover oss. Me hadde ein radio med både DAB+ og gammeldags FM. Problemet har vore at bruksanvisningen er komplett uforståeleg for ein enkel bygdagutt. Eg greidde aldri å stilla den inn slik at eg kunne velja og vraka i forhåndsinnstilte stasjonar ved hjelp av den tilhøyrande fjernkontrollen. Håplaust!

Det har enda opp med at me har hatt tre radioar ståande i vinduskarmen. Ein innstilt på NRK P1,  ein på NRK P 1+ og ein på P2. 

Eg føyste alle radioane opp i ryggsekken då eg reiste på ferie. Så får me sjå og høyra som best me kan.

Bilradioen er eit kapittel for seg. Eit spesialverksted er i sving med å skaffa oss passande radioutstyr til vår tilårskomne bil. I august blir det radiolyd i bilen igjen.

På biltur i sommar skal me spela CD-en vår. - I just called to say I love you, heile vegen. 

Når dei nye sjølkjørande bilane kjem. melder eg meg ut. Det lovar eg.

God sommar!








mandag 12. juni 2017

Tre skipskameratar på "Ombofjord".



Maskinist Torjus Halsne, styrmann Jone Helgøy og matros Åge Hauge.
Bildet tilhøyrer Lars Vaage.


- Kan eg få ta eit bilde av dokke?

Sonen til handelsmannen i Hålandsosen er ute med fotoapparatet sitt igjen.

- Kaffor ikkje?

Dei tre skipskameratane på "Ombofjord" stiller seg opp på dekket og blir fotograferte. Det er over 70 år sidan dette bildet blei tatt. Både fotografen og dei tre fjordabåt-folka er ute av tida. Båten også. Men bildet lever.

For unge Anders Vaage fekk bilde framkalla og limte det inn i album. Og han skreiv navna på karane under bildet: Torjus Halsne, Jone Helgøy og Åge Hauge. Det var tekst nok til å treffa meg og gjorde meg interessert.

Dette minneordet sto i Aftenbladet i
oktober 1962.




Maskinist Torjus Halsne blir aldri gløymt så lenge det lever folk som hugsar forliset til Stavangerske sitt hurtigruteskip "Sanct Svithun" i oktober 1962. Den 50 år gamle sjømannen frå Jøsenfjorden omkom og etterlet seg kone og seks barn.

Halsne var opprinneleg frå Halsnøy i Ryfylke. Då han kom om bord i Jøsenfjord-båtane, møtte han kvinna i sitt liv på fjordabåtane sin endestasjon, Vadla i Jøsenfjorden. Signe Berit var ei av døtrene til handelsmann Sven Gil.

I Aftenbladet sto det eit minneord om Torjus Halsne som var både tenkevekkjande og interessant. Den skuleflinke ungdommen frå Ryfylke hadde ikkje råd til å gå på dei skulane han gjerne ville. Dermed enda han på båtane.

Torjus Halsne var med i kommunepolitikken i Hjelmeland. Han skreiv også fleire lesarbrev i Aftenbladet. Kor Ryfylkevegen burde gå, hadde han synspunkt på og han skreiv om atomtrusselen som var eit viktig tema tidleg på 1960-talet også.

Styrmannen på bildet, Jone Helgøy, hadde ganske lang fartstid på Jøsenfjord-båtane. - Han var fødd i 1913 og  gjekk om bord i fjordabåtane tidleg på 1930-talet og arbeidde der til etter at krigen var slutt. Det meste av tida var han på "Ombofjord" der han tenestegjorde som matros, styrmann og avløysar-skipper, fortel sonen Odd.

Jone Helgøy hadde småbruk på Helgøy i Årdalsfjorden. I etterkrigstida var han på vintersildfisket i mange år. Frå 1959 arbeidde han på Stålverket på Jørpeland fram til han blei pensjonist.

Matros Åge Hauge frå Fister hugsar mange av oss som ein fargerik styrmann på "Hjelmelandsfjord". Han kjente mange og alle ville kjenna han. Ein kvikk replikk, eit skeivt smil og ein og annan skøyarstrek var varemerket hans.

I "Folk e løgne"-spalten i Aftenbladet sto det om den unge rekrutten frå Fister som avtente verneplikta si på Madla. Han var litt drøymande og fråverande i ein undervisningstime. - Tenkjer du på Fister, spurte kvartermesteren plutseleg. - Nei. Eg tenkjer på ei enka på Tau, svarte soldaten som seinare blei gift med ho som han tenkte på.

Kona var postopnar på Tau. Hausten 1960 gjekk Åge Hauge i land frå "Hjelmelandsfjord". Resten av sitt arbeidsliv var han landpostbod på Strandalandet.

"Ombofjord" festpynta i Hålandsosen 17. mai 1948.



10. desember 1951  gjekk "Ombofjord" på land på Låvaneset på Ombo i tjukk skodde på veg frå Foreneset til Jørstadvåg. Der blei båten ståande på land lenge nok til at passasjerar og mannskap greidde å berga seg på land over baugen. Etter ein times tid gleid båten av grunnen og sokk. Skadene var så store at båten blei kondemnert.

Årsaka til at skipperen feilnavigerte, var visstnok ei lommelykt som låg for nære kompasset som dermed blei heilt misvisande.

"Ombofjord" var bygd som dampbåt i Gøteborg i Sverige i 1883 og gjekk med navnet "Ole Bull" som rutebåt i fjordane nord for Bergen i mange år. Jøsenfjord-selskapet kjøpte båten i 1924. Då blei dampmaskinen skifta ut med ein semidiesel.

"Ombofjord" var ein god isbåt og blei mykje brukt i Erfjord-ruta. I foto-albumane etter Anders Vaage er det fleire bilde av båten.

"Ombofjord"  frå ein litt annan vinkel ved same kai. Fotograf: Anders Vaage.
Bildet tilhøyrer Lars Vaage.