tirsdag 30. august 2016

Kan melkebåten "Kløver" få eit nytt liv i Erfjord?

Den gamle "Kløver" er nokså forfallen slik den ligg i Lysekil
i dag. Kan den bli som ny igjen? Foto: Edvard Levarskjer


Kan den gamle, slitne trebåten "Vågen" som nå ligg i Lysekil på den svenske vestkysten  hentast heim til Erfjord og gjenoppstå som den segnomsuste melkebåten "Kløver" igjen?

Ein del entusiastiske erfjordbuar jobbar nå med dette spørsmålet. Dei har vore fleire turar i Lysekil og sett på båten som dei nå kan få overta vederlagsfritt av den nåverande eigaren.

For ein godt vaksen erfjordbu er det ingen båt som kan måla seg med "Kløver". Eigaren var erfjordbu, Magnus Fuglestein. Den var bygd av erfjordbuar på Erøyvik båtbyggeri på Erøy. Ruta gjekk frå Erfjord om Jelsa til Sand. "Kløver" frakta erfjordbuar pluss melk og varer til og frå den heimslege fjorden. Dessutan: Den var jo så fine! 


Heile Erfjord var stolte av melkebåten "Kløver". Bildet tilhøyrer
Thomas Fuglestein Bog. 


For 10 år sidan jobba Olav Erfjord med å kjøpa "Kløver" og føra den heim til Erfjord. Planane var så konkrete at Suldal kommunestyre løyvde 300.000 kroner til prosjektet. Men det blei ikkje noko kjøp. Dei kommunale pengane blei ikkje brukte.

I dag er Edvard Levarskjer, Thomas Fuglestein Bog, Olav Erfjord og Paul Sverre Fyljesvoll sentrale personar i "Kløver"-planane. Thomas Fuglestein Bog er son av den gamle eigaren Magnus Fuglestein. 

Melkebåten med plass til 11 passasjerar blei sett inn i ruta mellom Erford og Sand frå 1955. 

Då Ryfylkevegen blei åpna mellom Erfjord og Sand søkte Magnus Fuglestein om å få oppretta bilrute mellom Sand og Erfjord. Hans plan var å driva både med bilruta og oppretthalda melkebåtruta til dei veglause bygdene. Fuglestein hadde brei lokal støtte for planane, men søknaden blei avslegen i Samferdselsdepartementet. 

Fuglestein innsåg at slaget var tapt. 25. mars 1966 rykte han inn denne annonsa i Aftenbladet:







Magnus Fuglestein fekk seinare jobb som sjåfør i Suldal kommunale rutebilar. 



"Kløver" frakta melk, varer og folk i over ti år mellom Erfjord og resten
av verda i vel 10 år. 

7. januar 2006 hadde eg denne artikkelen om "Kløver" i Aftenbladet:


Melkebåten «Kløver» var bygd i Erfjord og var en liten, vakker rutebåt. Den gikk i vel ti år i melkerute mellom Erfjord og Sand fram til Ryfylkeveien gjorde den overflødig i 1966.

Magnus Fuglestein som hadde drevet med sjøverts melketransport i over 20 år, fikk da jobb som sjåfør i Suldal kommunale rutebilar. «Kløver» havnet i Sverige. Der er den fortsatt.

Fuglestein hadde kjøpt den gamle kutteren «Eskimo» fra Sunnhordland. Denne hadde han tenkt å sette i stand til ny melkebåt. Men da båtbyggerne på Erøy begynte å rive på den gamle båten, viste det seg at den var dårlig. Dermed ble «Kløver» et nybygg.


Tidligere hadde Fuglestein drevet melketransport med skøytene «Jena» og «Tor». Den nye «Kløver» var et stort framskritt for brukerne.


«Kløver» hadde fast liggeplass på Erøy. Herfra startet den klokka 7 hver morgen og gikk til Vik og tok opp ruta. Videre til Hålandsosen, Erøy, Tednes, Landsnes, Foreneset, Jelsa, Berakvam, Høyvik, Israelsneset til Sand der «Kløver» var framme ved 11-tida. Returen startet klokka 13.


Magnus Fuglestein var opptatt av å holde båten i pussen. Mellom Israelsneset og Sand på morgenen måtte dekksmannen pusse og vaske. Båten var fin som ny da det var slutt på melkeruta.


I vinterhalvåret gikk «Kløver» annenhver dag. Om sommeren gikk den daglig og hadde spann i to høyder på dekket. Det var ei dør i rekka på fordekket slik at det var lettere å ta om bord livdyr.


Som oftest var det passasjerer med. Enten folk som skulle til Sand eller erfjordbuer som reiste til Jelsa for å ta «Fjordsol» til byen.


Jan Tednes var på «Kløver» som dekksmann fra 1960 til 1964. Han var også vikarskipper da Magnus Fuglestein var syk en periode. Tednes var billettør på ferja «Hjelmeland». Tidligere kirkeverge Sven Foldøy i Hjelmeland og Helge Røgenes, senere kaptein på «Hjelmeland»,  har også fartstid på «Kløver». Thomas Fuglestein Bog, sønn av Magnus Fuglestein, er billettør på «Hjelmeland»


- En gang var det ei ku som skapte seg helt galen da den skulle om bord på Israelsneset. Den ble slaktet i salongen på «Kløver», fortalte Jan Tednes.
Samtidig med at Ryfylkeveien ble åpnet i 1965, søkte Magnus Fuglestein om konsesjon for å drive bilrute mellom Erfjord og Sand. Planen hans var å drive bilruta samtidig som han fortsatte med melkebåtruta til de veiløse bygdene. Samferdselsdepartementet avslo søknaden til tross for at et enstemmig årsmøte i Sand meieri støttet Fuglesteins søknad.


22. juli 1966 refererer Rogalands Avis fra et brev 150 oppsittere på strekningen Landsnes til Høyvik har skrevet til departementet med krav om tilfredsstillende transport for distriktene som fortsatt er avhengig av sjøverts befordring. Jelsa bakeri kunne ikke lenger sende brød til Foreneset og Erfjord og det var tungvint for pårørende å få besøke sine på det nybygde gamlehjemmet på Jelsa.


- Dersom folk i Erfjord er interessert i å kjøpe «Kløver» tilbake, selger jeg båten for den rette prisen,  sa eier Bjarne Isaksen i Lysekil i 2006.


«Kløver»:
Historikk: Bygd i 1954- 1955 som byggenr. 2 ved Erøyvik båtbyggeri i Erfjord for Magnus Fuglestein. Navn: «Kløver». Ble satt inn i den kombinerte melke- og passasjerruta mellom Erfjord og Sand. Sluttet i ruta 6. juli 1966. Da gikk melke- transporten fra Erfjord til Sand med bil. Båten ble senere solgt til Rudolf Stangeland, Forsand. Senere solgt til nordmann bosatt i Sverige. Skiftet eier flere ganger. I 1993 ble båten kjøpt på tvangsauksjon i Lysekil for 90.000 svenske kroner av Bjarne Isaksen, opprinnelig norsk. Han eier fortsatt båten som nå heter «Vågen». Ligger fortsatt i Lysekil.


Maskineri: Hovedmotor som ny. Finnøy tosylindret diesel- motor på 60 HK. Motoren ble skiftet ut av de nye svenske eierne i 1972 med en Volvo Penta MD 100 B på 150 HK. 


Marsjfart: 8 knop.

Kapasitet: Som ny passasjer-sertifikat for 11 passasjerer. Mål: Lengde: 15,25 meter. Bredde: 3,97 meter. Dybtgående: 2 meter.







lørdag 27. august 2016

Hallo Finn! Eg vil ikkje bli rådmann i Sveio!

Finn sender rådmannsjobbar til meg. Har det rabla for han?


Eg veit ikkje om eg skal le eller grina. For eit par veker begynte Finn å senda meg mailar der eg blir gjort merksam på ledige rådmannsstillingar rundt om kring i landet. Koss kan Finn ha funne på dette? Du veit sjølsagt kven Finn er. Treng ikkje presentera den karen meir.

Som guttunge sa eg rett nok at eg skulle bli stortingsmann og statsminister og den slags. Men rådmann, nei. Slike folk skal jo vera seriøse og gå med slips og driva med budsjett og greier. Ingenting for meg. Alt for mange framandord og lange dagar på eit stort kontor.

Kan det vera nokon som vil herja med med meg? Har dei sendt brev til Finn.no og bedt dei senda slike rådmannsannonser til meg? Ikkje nok med rådmannsjobbar. Eg får også andre gongs utlysingar av av hjelpepleiar i Modum og så vidare.

Nå sist vinter så eg på hus-annonser på Finn. Plutseleg kom det mailar frå Finn der dei gjorde meg merksam på nye leiligheter som var for salg. Eg hadde aldri bedt om den slags service. Men det interesserte meg litt. Nå har me kjøpt leilighet, men det strøymer stadig på med mailar om nye hus som er komne for salg.

Meg som rådmann i Sveio. Det skulle tatt seg ut. 


Men ledige rådmannsstillingar? Hallo, eg er 67 år og blei tildelt livsvarig AFT for fem år sidan. Kan ikkje Finn gå inn på netter og sjå at eg er for gammal til den slags.

Seinast i dag har eg fått mail om at det er ein ledig jobb som rådmann i Sveio? Eg vil ikkje bli rådmann i Sveio. Og Sveio vil slett ikkje ha meg som rådmann.

Nå har det komme nok mailar frå Finn. Det er ein telefon frå Norsk Tipping eg drøymer om i kveld.

tirsdag 23. august 2016

"Fjordbris" - full fart og fin fasong i snart 70 år

Den moderne "Fjordbris" har ein rutefart på linje med hydrofoilane frå
1960-talet. Båten har Skyss-fargar, men er registrert i Stavanger. 

Blei nesten rørt av å oppdaga den nye "Fjordbris" då den låg ved kai på Bekkjarvik i Sunnhordland for eit par veker sidan. Blei ein rask kikk. Eit par minutt seinare var den svarte og oransje hurtigbåten i fart igjen. Lang og lettbeint la den i veg nordover i Austevollsleia.

Flott at Norled har teke vare på dei gamle navnetradisjonane til Stavangerske og har Stavangerske-flagget vaiande på kvar einaste hurtigbåt og ferje langs kysten.

Må vedgå at denne nye "Brisen" hadde gått meg hus forbi. Dette er ein katamaran (ikkje westamaran) som Norled overtok i februar 2014. Den 36,7 meter lange passasjerbåten er bygd av Brødrene Aa i Hyen og hadde byggjenumer 273. 240 passasjerar er det plass til om bord.

Skipsbyggjarane i Hyen kunne sopa inn ein fin bonus då det viste seg at "Fjordbris" gjekk raskare enn den garanterte farten på 35 knop i byggjekontrakten. På den tekniske prøveturen viste instrumenta ein fart på knapt 39 knop med 20 tonn dødvekt. Dette betyr at "Fjordbris" kan halda den planlagde rutefarten uten å pressa maskineriet for mykje og drivstoff-forbruket blir også mindre. Det står fire motorar om bord. "Fjordbris" kan halda god rutefart med ein motor ute av drift.

Båten er utvikla av bergensfirmaet Paradis Nautica i samarbeid med Brødrene Aa og Norled.

Ein flaggpryda "Fjordbris" i full fart på Sandsfjorden 21. juni 1950. Båten
er fullasta med sandsbuar som ville vinka til Kong Haakon på veg til Sauda.


Den fyrste "Brisen" hadde ein toppfart på 16 knop då den blei sett i fart i juni i 1948. Saman med søsterskipet "Fjordsol" var dette ei vidare-utvikling av fjordbussen "Fjorddrott" som var ein sensasjon då den kom i 1939 då dei gammaldagse dampbåtane dominerte fjordafarten på Vestlandet og resten av Norge. Den vekte oppsikt over store deler av verda.

Unge flotte jørpelandsjenter på 50-talet fotograferte framføre
 moderne "Fjordbris". Foto: Strand Historie- og ættesogelag.
Den raske "Fjordbris" blei Stavangerske sin spydspiss i kampen mot Jøsenfjord Rutelag om bilar, last og passasjerar i Tau-ruta. Dei svenske Nohab-maskinane blei pressa til det ytterste kvar einaste dag for å greia å pressa seg forbi Jøsensfjord-selskapet sin "Årdalsfjord" før dei seig forbi Grasholmen og inn på Stavanger havn.

 "Fjordbris" fekk ein stor tilhengar-skare på Jørpeland og resten av Strandalandet. Den var vitigaste båten i Søre Strand i alle år fram til Tau-ferja blei sett i drift i 1961. Deretter gjekk "Fjordbris" i Sauda-ruta i mange år. Den overnatta i Stavanger og gjekk til Sauda og snudde kvar dag fram til den avløyste "Fjorddrott" i Vindafjord-ruta rundt 1970.

I daglegtalen blei dei tre fjordbussane til DSD ofte omtala som "Brisane". "Fjordbris" blei teken ut av drift i 1975. Seinare blei den sett på land på Tømmerodden på Buøy og brukt til brannøvelsar for oljefolk i mange år. "Fjordbris" var 40,8 meter lang.

Tidlegare "Storesund" blei "Fjordbris" i 1981. Her i Boknasundet.
 Foto: Stavanger Aftenblad


I 1981 kom det ein ny "Fjordbris" inn i Stavangerske-flåten. Heilt ny var den ikkje. Denne hurtigbåten blei bygd for Haugesund Dampskibsselseskab (HDS) i 1974 ved Westermoen Hydrofoil i Mandal. Dette var ein ekte westamaran, med andre ord. Rutefarten var 23-24 knop på gode dagar.

"Storesund" blei navnet på denne båten i 1974. Båten gjekk som einaste HDS-båt mellom Stavanger og Haugesund frå morgon til kveld. Optimismen var stor på denne tida. Haugesundarar kunne reisa til Stavanger på teater og ta siste westamaran heim seint på kveld. Året etterpå var optimismen bleikna. Det blei innsparingar i rutedrifta.

Den nye flyplassen på Karmøy førte til mindre trafikk over Boknafjorden. "Storesund" blei gåande i ei slags samseiling med Flaggruten fram til 1981. Då blei den seldt til Stavangerske som gav den navnet "Fjordbris".

Den tidlegare Haugesund-båten blei i fyrste omgang brukt til å frakta arbeidsfolk mellom Stavanger og Vats der Statfjord B-plattforma skulle gjerast ferdig i Yrkjefjorden. Seinare gjekk "Fjordbris" mellom anna i pendlarruta til Rennesøy. Den gjekk også som reserverbåt i andre ruter.

I 1992 blei den tidlegare "Storesund" seldt til eit tyrkisk rederi og gitt navnet "Fergün Express". Båten gjekk i mange år i rute mellom Tyrkia og Kypros.

"Fjordbris" frå 1991 var ein av trillingane som var bygde i Mandal. Den heldt
det gåande i fjordane våre fram ti 2009. Foto: Termaloma.


Stor stas i Vågen i Stavanger 20. april 1991 da Rogaland Trafikkselskap overtok de såkalte trillingene "Fjorddrott", "Fjordsol" og "Fjordbris". Dei blei sett inn i Ryfylke-trafikken frå 1. mai

Trillingane var bygde ved Båtservice Holding i Mandal. Dei var 28 meter lange, hadde plass til 150 passasjerar og ein servicefart på 32 knop, blei det sagt då båtane blei levert. Til kvardags gjekk desse båtane opp mot 30 knop i rutene sine.

Vinteren 1995 - 1996 blei båtane forlengde med ein meter og fekk plass til 25 passasjerar ekstra ved at fire mannskapslugarar blei fjerna.

Sommaren 2000 overtok Rogaland Trafikkselskap hurtigbåtruta på Haugesund og der blei "Fjordbris" fast båt. Alle som har vore skikkeleg interesserte i rutebåtar, hugsar "Fjordbris" frå den tida. Nå blei den stasa opp med eit stort Stavangerske-flagg på skutesida og dessutan sto det Haugesundsekspressen på kvar side. "Fjordbris" var også utleigd ein del til HSD i desse åra. Den gjekk i Flaggruten og i hurtigbåtruta Bergen - Os - Sunnhordland.

Rederinavnet Rogaland Trafikkselskap blei skrota i januar 2003. Nå blei det Stavangerske igjen.

Frå 2004 var "Fjordbris" tilbake i Ryfylkerutene igjen.

I 2008 var det nytt rederi-navn igjen. Nå blei det Tide Sjø.

I desember 2009 blei "Fjordbris" seldt til det tyrkiske rederiet Bogazici Shipping og sendt frå Norge i februar 2010. "Firtina" blei det nye navnet.

"Fjordbris"-navnet var nå ledig og kom fyrst i bruk i 2014 med den nye båten som går i
Sunnhordland. Flott båt med tradisjonsrikt land.


Gamle "Fjordbris" på Hidlefjorden med kurs for
 byen 24. mai 1957. Foto: Widerøe.


Hovedbildet av den nye "Fjordbris har eg funnet på Brødrene Aa si heimeside. Bildet av "Fjordbris" ved Sand i 1950 tilhøyrer Stavanger Sjøfartsmuseum. Det blei brukt i boka Fjordabåtene frå 2055.
















torsdag 11. august 2016

Møkster shoppa gamle HSD-båtar i stor stil

I 1987 blei Simon Møkster eigar av landets siste hydrofoil.
Det var "Teisten" som han kjøpte frå HSD.


Mange av dei utrangerte rutebåtane og ferjene til HSD i Bergen fekk Stavanger-redaren Simon Møkster som ny eigar. Dei blei liggjande ei tid ved Møkster si bryggje på Steinsøy ved Stavanger, før dei seilte vidare ut i verda til nye eigarar.

Dei siste dagane har eg interessert meg for mindre viktige båtar i flåten til Møkster-rederiet. Spennande stoff for oss fjordabåt-nostalgikarar!

HSD si jubileumsbok "I rute" med Bård Kolltveit som forfattar fortel det meste om dei gamle HSD-båtane. Eg starta der og trur  eg greidde å finna dei båtane som Simon Møkster hadde i sin flåte av bruktbåtar for bruk og vidaresalg i tida frå 1976 til 1988.


Legg til bildetekst"Hordaland" (ny 1937) kjøpte Simon Møkster av DSD i mai 1976.
 Seldt vidare til Kypros året etterpå.


Det starta med rutebåten"Hordaland" .

Denne HSD-veteranen kjøpte Møkster i 1976 av Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD). Navnet var då "Ombofjord". Stavangerske overtok ved årsskiftet 1975 - 1976 heile flåten til Jøsenfjord Rutelag i Stavanger.

Jøsenfjord-selskapet fekk brått bruk for ein ny båt etter at "Fisterfjord" brann opp i februar 1970. "Hordaland" låg i opplag i Bergen. I april 1970 var eigarskiftet eit faktum. Det nye navnet blei "Ombofjord".

Jøsenfjord Rutelag hadde store planar for sin "nye" båt. Den gamle Wichmann-maskinen på 300 hk blei skifta ut med ein MAN-maskin på 710 hk. Det blei også laga ein ny romsleg salong akterut på hoveddekket.

Den tidlegare "Hordaland" blei til "Ombofjord" i Stavanger.

Ferjerevolusjonen i Ryfylke sette ein stoppar for dei store planane med "Ombofjord". Den blei for det meste liggjande som reservebåt om vintrane fram til Stavangerske overtok heile Jøsenfjord-stasen.

Simon Møkster skifta navnet på båten til "Edelweiss". Den tidlegare rutebåten blei først brukt til messe og opphaldsrom for anleggsarbeidarane som  bygde betongplattformer i Gandsfjorden. Seinare blei båten brukt liknande føremål på Stord.

I januar 1977 selde Simon Møkster gamle "Hordaland" vidare til Caravan Shipping på Kypros. Nå blei navnet "Rumieh".I 1978 forliste skipet i Middelhavet etter å ha grunnstøytt.

"Huglo" blei til "Ulla Førre"


"Huglo" ny i 1962, blei kjøpt av Simon Møkster i 1980. Selde den
vidare til Hans Norland, Jørpeland. Omdøypt ril "Ulla Førre"


I 1980 kvitta HSD seg med den 18 år gamle ferja "Huglo". Den var levert frå Stord Verft i 1962. Simon Møkster i Stavanger var kjøparen. Men ganske raskt hadde Hans Norland på Jørpeland kjøpt ferja som blei omdøypt til "Ulla Førre". Med Odd Viga frå Hjelmeland som skipper gjekk ferja mellom den veglause Førrebotn og Vadla så lenge anleggsarbeidet pågjekk inne i fjorden. I 1987 var Jøsenfjord-farten slutt.

"Ulla Førre" ved kai i Førrebotn i Jøsenfjorden. (Foto: Helge Strand)

I 1987 blei det nytt navn. "Bjørneland". Den gamle HSD-ferja har gått i ulike ferjesamband sidan 1989. Den skal nå befinna seg i skjergarden utanfor Åbo i Bottenvika.

"Halsnøy" i Ryfylke-rute som "Party"

"Halsnøy" blei levert til HSD i 1957. Skifta navn til "Strilborg" i 1981.


"Halsnøy" var ein av dei HSD-båtane som eg beit meg merke i då eg studerte i Bergen frå 1970 til 1975. Den likna litt på fjordbussane som med kjende så godt til frå Ryfylke. 

I jubileumsboka til HSD blir den skildra som ein minivarant av "Sunnhordland". Den var tenkt brukt i rutefart i Sunnhordland, men planane blei endra med nye ferjeruter. Dermed havna den raskt i ruter i Bjørnefjorden, nærare Bergen.

"Halsnøy" var bygd ved Holmens Verft i Risør. 

I juni blei båten seld til Simon Møkster og omdøypt til "Strilborg". Aftenbladet omtalte dette kjøpet og kunne opplysa at båten nå var i bruk som moderskip for et selskap i Bergen som dreiv med dykking. I 1983 overtok Odfjell Drilling i Bergen som eigar. Nå blei navnet "Deepsea Inspector". 

I 1988 laga eg Bysiå i Aftenbladet og gjenkjende den gamle HSD-båten ved kai i Stavanger. Då kom den raskt i avisa. Ikkje det største oppslaget rett nok:


Frå Bysiå i Aftenbladet 29. februar 1988.


Navnet "Party" skulle jo tyda på at eigar, Jostein Hevrøy, sikta seg inn på blåtur-markedet i Stavanger. Stavangerske har vel vore ganske skjersette då dei måtte leiga den inn som reservebåt for rutebåten "Hidle".

I 1988 blei den tidlegare "Halsnøy" seldt til Danmark. Der blir den bruka som "veteran-restaurantbåt". Den har gått turar på Roskildefjorden. I 2000 skifta den navn til "Sagafjord".

"Etne" blei "Striltun"


"Etne" blei omdøypt til "Striltun" i 1983.


Ro-ro-båten "Etne" blei bygd ved Skaalurens Skipsbyggeri i Rosendal og overlevert HSD i februar 1962. Denne båten gjekk inn i lasteruta mellom Bergen og Sunnhordland. Det meste av lasta gjekk av og på båten over akterenden. 

I september 1983 kjøpte Simon Møkster denne båten og døypte den "Striltun". Møkster hadde båten fram til 1987. Eg har ikkje greidd å finna ut om den var noko særleg i bruk som Møkster-båt eller om den stort sett låg ved Steinsøy og venta på nye eigarar.

I 1987 blei den tidlegare "Etne" seldt til eit rederi i Kingstown, St. Vincent. Seinare blei den omdøypt til "Bequia Express" og seinare til "Gem Star". Den var i fart i 2005.

Møkster kjøpte Norges siste hydrofoil i 1987.


- Hydrofoilen tilbake, meldte Aftenbladet 17. september 1987.



Stort oppslag i Aftenbladet 10. september 1987: Hydrofoilen er tilbake i Ryfylke-fjordane. Simon Møkster har kjøpt den siste hydrofoilen i landet, "Teisten", frå HSD. Nå skulle båten setjast inn i rute mellom Stavanger og Vats. 


HSD overtok "Teisten" i 1970. Simon Møkster kjøpte båten i 1987 og ga den navnet "Strilprins" 


Aftenbladet skriv:

 Hydrofoil-alderen er tilbake i Ryfylke.

 Den driftige Stavanger-reiaren Simon Møkster har kjøpt hydrofoilen «Teisten» av HSD. Båten skal gå i arbeidsrute mellom Stavanger og Vats. Det er Norwegian Contractors som leigar båten av Møkster i samband med plattformutrustinga i Vats. «Teisten» har skifta namn til «Strilprins» og kom til Stavanger før helga.

 «Teisten» er den siste hydro-foil-båten i Norge og gjekk tidlegare i rutetrafikk mellom Bergen og Skånevik i Sunnhordland. Han har lege i opplag sidan årsskiftet medan rederiet har forsøkt å finna kjøparar. Det er ikkje kjent kor mykje Møkster har gitt for båten, men eit islandsk reiarlag var villig til å gje 1,8 million kroner. Det er likevel grunn til å tru at salssummen ligg lågare enn dette.

 «Teisten» gjer unna turen til Vats på fem kvarter og har ein marsjfart på 32 knop - bortimot 10 knop raskare enn ein westamaran. Toppfarten på hydrofoilen er heile 35 knop. - Hordalendingane sukka oppgitt at nå forsvann deira einaste hurtigbåt, humrar Møster i ein kommentar til Aftenbladet. Båten er utleigd fram til våren, men maritim transportkoordinator Gunnar Bakervik i Norwegian Contractors (NC) seier at det er gode sjansar for at kontrakten blir forlenga.

 Denne ruta blei tidlegare trafikkert av ein westamaran, men nedtrappinga etter gliden i Vats i sommar gjer at NC ikkje treng så stor båt lenger. «Teisten» går førebels direkterute til Vats, men det blir også vurdert å la han gå innom Tau og Judaberg.

Journalist Rune Nedrebø skreiv denne artikkelen.




Simon Møkster dreiv ikkje lenge som hydrofoil-redar. Året etterpå blei båten seldt vidare til Øystein E. Førre og døypt "Hinnvavåg.

"Teisten" blei bygd i Messinga, Italia i 1970. Stavanger-opphaldet varte berre til slutten av 1988. Då blei hydrofoilen seld rederi i Panama og så tilbake til Messina, Italia 1989.

"Kinsarvik" var siste ferja frå HSD til Møkster.


Ferja "Kinsarvik" blei bygd for HSD i 1962. Møkster kjøpte den i 1988. 


Så langt eg har sett, blei ferja "Kinsarvik" den siste fartøy-handelen mellom HSD og Simon Møkster. Den blei bygd i Haugesund, Brødrene Lothe, Flytedokken, i 1962. Den blei seldt til Møkster i 1988 og gitt navnet "Vikingfjord". Same år seilte den vidare til Elfenbeinskysten. Der blei ferja døypt "Dona Elvira". I 2004 blei ferja slept inn til Abidjan på Elfenbeinskysten etter å ha teke om bord liberianske flykktningar i Liberia og Ghana. 

Eg har ikkje funne spor av at denne ferja var i arbeid som Møkster-båt.

Planen min var å laga ein rask blogg om HSD-båtane som Simon Møkster kjøpte. Det blei mykje meir arbeid enn eg hadde tenkt. Eg har brukt jubileumsboka til HSD frå 2005 som ei viktig kjelde. Alle teikningane av HSD-fartøy er laga av forfattaren av boka, Bård Kolltveit. I tillegg har eg brukt Aftenblad-arkivet som er tilgjengelig på nettet. Mange andre funn er også gjort på nettet.

Hadde vært kjekt viss nokon av lesarane har bilde av dei gamle HSD-båtane i aktivitet i Rogaland som eg kunne fått lagt inn i bloggen. "Ulla Førre" burde det for eksempel vore råd å få tak i. Viss nokon har noko på lur, skal eg legga dei inn i bloggen så fort dei er i hus. 

Tips, innspel og korreksjonar tek eg mot med takk!.

Helsing jone



















































tirsdag 9. august 2016

"Havstril" - ein rask gevinst for Møkster

Direktør Peder Totland frå Harding Verft og teknisk sjef Per Haram frå Møkster-rederiet
presenterte den nye "Havstril" for Aftenbladet.


Fredag 9. juni 1989 blei den nybygde hurtigbåten "Havstril" presentert i Aftenbladet. 23. desember same året er same båten avbilda i avisa i det den blir løfta om bord i ein større lastebåt som skal frakta den til utlandet. Som Stavanger-båt blei historia kort, men båten blei seigliva. Den seilar rundt med same navnet ennå.

I min serie om Stavanger-skip som nesten ingen hugsar lenger, er me i dag komne fram til hurtigbåten "Havstril". Grunnen til at eg hugsar den: Artikkelen om den nye Møkster-båten var det bloggaren sjølv som skreiv. Den er så god at eg brukar den omtrent i sin fulle lengde.

 Simon Møkster er en orginal i norsk shipping. Derfor er det ikke så underlig at den nye hurtigbåten «Havstril» som han overtok i Rosendal i går ettermiddag, ikke holdt den toppfart som byggekontrakten krevde.
Båten gikk selvfølgelig fortere.

15 år gamle Kristina Haram, datter av teknisk sjef Per Haram i Møksters rederi, er gudmor for båten som døpes ved 16-tiden i dag.

 Fra 23. juni går «Havstril» inn i sommerrute-trafikken mellom Oslo og Arendal der rederiet de to foregående år har brukt «Veslestril». Nyanskaffelsen vil få en rutefart på 31 knop og har en toppfart på 34 knop. Dette er fullt på høyde med de nye skipene i Flaggruten. Det vil gå vel fire timer på turen fra Oslo til Arendal. Rederiet har planer om å drive en rute mellom Oslo og Strømstad når Sørlandsruten innstilles i august. Dessuten kan det bli aktuelt å leie ut båten til andre hurtigbå trederier.

 «Havstril» som har et katamaran-skrog, har seteplass til 150 passasjerer og lugarplass for et mannskap på fire. Det er to motorer, hver på 1720 hestekrefter, som får båten opp i marsjfart med full last på 80 prosents ytelse.

 Både teknisk sjef hos Møkster, Per Haram, og midlertidig direktør ved Skaaluren Shipbuilders, Peder Totland, er svært fornøyd med de erfaringene de har gjort på en del prøveturer de siste dagene. Båten er ikke prøvd i større sjøgang, men en ting er sikkert: «Havstril» har greidd å komme velberget gjennom større økonomiske brottsjøer enn de fleste andre skip.

 Byggekontrakten ble inngått i fjor høst, men etter det gikk Skaalurens Skipsbyggeri konkurs. Derfor måtte kontrakten med Møkster reforhandles i januar i år. Simon Møkster kunne annullert kontrakten på dette tidspunktet, men valgte å holde fast ved den. Nå er Skaaluren overtatt av Ulltveit-gruppen i Haugesund og skifter navn til Harding Verft fra 1. juli og blir dermed en søsterbedrift av livbåtprodusenten Harding Safety so m har samme eiere.

 30 av de opprinnelig 70 ansatte i Skaaluren før konkursen har hatt arbeid med å gjøre ferdig «Havstril». Direktør Totland håper å beholde denne arbeidsstokken som man nå fortsetter med underleveranser til Harding Safety. Bedriften arbeider hardt for å skaffe nye byggeoppdrag på hutigbåter av samme type som «Havstril». Markedsverdien på en slik båt ligger opp mot 20 millioner kroner.

 Kjenner vi Simon Møkster rett, har han fått den betydelig billigere.


"Havstril" hadde ein god sommar som hurtigbåt mellom Oslo og Sørlandet. 


 Ei storfornøyd Anne Jorunn Møkster opplyste 8. august 1989 til Aftenbladet at "Havstril" hadde frakta 12.000 passasjerar mellom Sørlandet og Oslo i løpet av sommaren. Ein del reiselystne som ikkje hadde bestilt plass, blei ståande igjen på brygga. - Me bør kanskje setja inn to båtar nester år, sa ei optimistisk Anne Jorunn Møkster.

I Aftenblad-artikkelen blir ein storfornøgd "Havstril"- passasjer intervjua. Ein politisjef i Risør som har fått eit par-tre klager på fart og bølger etter båten, får også uttala seg i avisa.

Rederiet fekk også telefonar frå ein del sinte folk i løpet av sommaren. - Folk der nede er ikkje vant til slike båter, sa Anne Jorunn Møkster som understreka at hovedinntrykket var eintydig: Ein fantastisk fin sesong for "Havstril".

Sjølv om sommarsesongen hadde vore strålande, blei det siste året Møkster-rederiet dreiv hurtigbåt-rute mellom Sørlandet og Oslo. Dei hadde nok meir lukrative forretningar å ta seg av enn å frakta sommargjester til Sørlandet to månader kvar sommar.

Etter det eg har høyrt, blei "Havstril" brukt litt som reservebåt i hurtigbåtrutene i Ryfylke hausten 1989. Den skal ha hatt eit uhell på Sør-Bokn. Den var visstnok nedpå ein grunne og skada ein propell. Ellers er det få som veit så mykje om "Havstril". Båten var truleg bygd for meir åpne farvatn enn Ryfylke. Hoveddekket var høgt og tunnelen midtskips var også høgare enn ein var vane med her i fjordane.

Kva kan ha skjedd då den forsvann? Svaret er heilt sikkert enkelt: Rederiet fekk eit bod på båten som var så godt at dei ikkje hadde problem med å selja båten vidare.

"Havstril" reiste frå Norge før jul i 1989.


"Havstril"blei seldt til Nederland. I 1992 gjekk turen vidare til Mexico. Nå har "Havstril" mexikansk flagg, men stadig same navn. IMO-nr: 8900816.

Viss vêret snur nå og sola kjem fram, blir dette siste artikkelen i denne serien.









mandag 8. august 2016

Den første "Veslestril" har mange gløymt

Aftenbladet presenterte "Veslestril" 27. juli 1977 på side 4. 


På leiting etter ei kuriøs sak i gamle Aftenbla i dag oppdaga eg plutseleg ein båt som eg først trudde var ei av dei kommunale ferjene som begynte å gå på byøyane i 1970-åra. Men det var den flunkande nye "Veslestril" som var omtala på side 4 i Aftenbladet 27. juli 1977.

Avisa skriv at den nye tilveksten til byens passasjerbåt-flåte er levert fra Fjellstrand Aluminium, Omastrand, Hardanger. Den er bygd i helaluminium og sertifisert for 95 passasjerar. - Den er således noe større en "Clipper", skreiv Aftenbladet.

Skipsredar Simon Møkster opplyste til avisa at dette ikkje var nokon arbeidsbåt. Den var for luksuriøst utstyrt til det. Rederiet ville heller satsa på turistar, forretnings- og selskapsreisande.

Møkster hadde nokon år  tidlegare hatt ein liknande båt som hadde navnet "Veslefrikk".

"Veslestril" med det blåmalte skroget blei vel ikkje den mest suksessombruste båten i Møksterflåten. Båten låg mykje ubrukt ved kai i Stavanger. Men eg hugsar at Aftenbladet brukte den som flytande Ryfylke-redaksjon sommaren 1980.

"Veslestril" var på tokt med Aftenbladets Ryfylke-redaksjon sommaren 1980. Dette er oppslaget mandag 7. juli 1980.
Jonas H. Friestad var fotograf. 


Same året blei båten seldt til svenske interessentar. Året etterpå kom den neste "Veslestril". Også den var bygd ved Fjellstrand-verftet i Hardanger. Den viste meir igjen langs kysten. Møkster starta mellom anna hurtigbåtrute mellom Sørlandet og Oslo om somrane med den nye båten. Den gjekk også som avløysarbåt i Sauda-ruta.

Det var ikkje så lett å finna fram til resten av historien til den første "Veslestril". Men på den svenske nettsida faktaomfartyg.se sto det som var verdt å vita.

Ockerø kommune på den svenske vestkysten var ny eigar. Båten skifta navn til "Polstjärnan" og sett inn i trafikk i Gøteborgs skjærgård.


Frå 2003 har navnet vore "Sladø". Fra 2010 har den gått mellom Vestervik og Idø på den svenske austkysten.

Då "Veslestril" var ny, var den utstyrt med to Caterpillar-maskiner med ein effekt på 404 kW. Farten var 15 knop. Desse maskinene blei skifta ut med to Volvo Penta med ein effekt på 588 kW. Nå blei toppfarten 20 knop.

Godt å få dette på plass i det sura vêret! Eg er sikker på at mange har gått rundt og lurt på kor det blei av denne båten.

Den tidlegare "Veslestril" går nå med svensk flagg og navnet "Sladø" på
den svenske austkysten ved Vestervik.





søndag 7. august 2016

Forlist båt og for liten lottogevinst!

Slik låg båten til fetteren min då han skulle returnera til Nedstrand.
(Foto: Arild Hansson, Facebook)


Ein forliste båt, ein for liten lottogevinst og eit forferdeleg ferievêr. Eg har fått feber og rennande nase. Men i dag er det heilt ål rait og sitja inne og sjå ut på regnet. Ingenting å gå glipp av, og det er stadig to veker igjen med feriekos.

Min uheldige fetter frå Oslo er blitt utsett for den eine påkjenninga etter den andre. Han tok med seg familien til Nedstrand på sommarferie. Men regnet tok aldeles knekken på hyttekosen. Kånå tok med seg resten av familien og drog til Hellas for å sjå sola i meir enn ein halvtime i strekk. Fetteren sat aleine igjen på Nedstrand.

Sist fredag gjekk han med båten sin frå Nedstrand til Fister der søstera bur. Han hadde det kjekt hos familien og overnatta der. Sjokket fekk han neste dag. Han fann båten sin meir eller mindre forlist ved Fister-kaien.

Redningsskøyta blei tilkalt. Ganske raskt var hjelpa på plass. Båten blei snudd på rett kjøl og sett på land.

Årsaka til forliset? Den vesle Fjordlingen låg med akterenden mot nordavinden som var ganske sur natt til lørdag. Sjøen slo over esinga på båten. Til slutt var båten så full av vatn at den kantra.

Forståsegpåarane vil sei: Han skulle jo aldri gått frå båten for natta på den måten. I det minste burde han lagt den med baugen mot vêret. Lett å seia det. Kven skulle tru at det skulle bli så mykje sjø på den puslete Fistervågen?

Eit slikt uhell hatt teke motet frå meg. Ikkje slik med slektningen min. Han var like blid då eg snakka med han i telefon i går kveld.

Kompisen på Nedstrand kom og henta han med søsterskipet og frakta fetteren min tilbake til hytta. I går kveld var han på veg til Fister med bil og båttilhengar. Han rekna med båt og motor ville vera klar til nye dystar til sola skin på Nedstrand igjen om to-tre dagar.

Så til uflaks midt i flaksen.

Tenk om det siste talet hadde vore på plass.


Ein kjenning av meg fekk SMS for eit par timar sidan. - Du har vunnet i lotto, forkynte Norsk Tipping.

4350 kroner i gevinst er ikkje så verst. Men tenk om det siste talet hadde vore på plass. Tilleggstalet 15 ville gitt 99.000 kroner. Og viss bursdagen til ein av ungane, 18, hadde vore på plass i rekka, ville det det blitt milliongevinst. Litt irriterande. Men kjenningen min er lik slektnigen. Dei er lika blide uansett. Sjøl vinn eg berre ein 50-kroning i Lotto av og til. Eg hadde blitt sur av å vera så nær ein skikkeleg gevinst.

For meg går det i hosting og snufsing. Den første ferieveka har vore spennande. Dei to neste vil sikkert bli endå flottare. Men akkurat nå er det litt surt ute. Eg tar ingen sjansar på flaum på verandaen.

Tek ikkje sjansen på at det skal bli flaum på verandaen. 


(Vil du sjå fleire bilde frå Fister-forlist, har fetteren min, Arild Hansson, lagt ut mange på Facebook.)





torsdag 4. august 2016

Kven er dårlegast? Vêret eller yr.no?

Yr.no driv rein vêr-propaganda. Sjå her kva
 dei lovar for Karmøy i dag.


Nå er eg sure på vêret og rasande på yr.no. Eg sit innestengde i båten i gjestehavna i Kopervik. Det høljar ned medan timevarslet på yr fortel meg at det berre skal komma inntil 0,7 millimeter nedbør fram til klokka 11. Sanninga er at det har komme ein ny millimeter kvar gong eg trykker på punktum-tasten. Yr må leggjast ned.

Klokka 13 skal det vera sol og berre ein regndrope, ifølge yr. Dette er ikkje løye lenger! Trur nokon at eg verkeleg kan fjerne kalesja over akterdekket og sola meg når klokka blir ett?

I morgon skal det vera opphald heile dagen,. Kan eg tru på det?

Søskenbarnet mitt frå Oslo sit nå einsam og fråreist på Nedstrand. Han lett seg lura av yr og drog til Vestlandet  Nå er resten av familien flykta til Kreta. Han legg dagleg ut nedslåande bilde av det dårlege vestlandsvêret på Facebook. På hytta har han piano av alle ting. Du trur at han sit og oppmuntrar seg sjøl med å spela piano. Men maen kan ikkje spela på den slags tangentinstrument. Og nå er han altfor gammal til å læra det.

Forresten er det mange andre grunnar til å klaga.

Gjestehavna i Kopervik svara ikkje til førehandsreklamen. Tidlegare i sommar kom med i snakk med ei karmøydama på Borgøy. Ho lovprisa dei flotte gjesteplassane heilt innerst i havna, rett før vippebrua.

Du må vera obs når du skal på do i Kopervik. Bilane susar rett forbi. 


Her går det ein sterkt trafikkert vei mellom båtane og toalett-bygget. Trafikkfarleg i dette sure vêret.
Ser for meg denne overskrifta i Haugesunds Avis: Pissetrengt båtturist påkjørt på veg til pissoaren.

Og nokon vannslange har eg ikkje funne til nå. Eg trur eg kjøper meg ei trakt og samlar regnvatn direkte på tanken i båten.

Eg har vore i gjestehavna i Skudneshavn også denne sommaren. Den var mykje finare. Men der kom det ein lokal original bort til oss og skulle absolutt snakka politikk. - Sylvi Listhaug er det beste som har hendt i norsk politikk, sa han . Har du høyrt det galnare?

Fremskrittspartiet som er mot alt som er vondt som bompengar, dab-radio, muslimar i bunad og alle former for skatt. Har aldri registrert at dei er mot drittvêr.

Ausann! Eg syns det lysnar litt over Karmsundet. Takk for nå. Nå skal eg lufta meg.

Glad eg alltid er så positive!

onsdag 3. august 2016

Her får du komler på kinarestauranten!

Kinarestauranten i Kopervik har komler i dag.

Kanskje den einaste kinarestauranten i verda som serverer komler kvar torsdag? I dag er etablissementet lokalisert. Nå vurderer me å bli her til middagssuget melder seg i morgon.

Kaffor skal folk reisa til Kina for å eta seg mette når dei kan sitja heime på Karmøy og eta kinamat til dei sprekk i Koparvik? For oss med flyskrekk er svaret enkelt. Me dyrkar våre matlyster i matfylket Rogaland.

Den store jenteturen med ein medbrakt mann tok seg vidare frå Nedstrand til Kopervik i dag. Sola skein frå ein tilnærma blå himmel ved åtte-tida i dag. Sommarstemning. Skipperen fekk etterkvart purra damene som sov tungt og sikkert ikkje hadde vakna før ved middagstider utan handfast vekking.

Nå har me meska oss nok med hamburgerar og pommes frites på kafeen i den nedlagte banken på Nedstrand. Nå var det på tide med nye gastronomiske utfordringar. Derfor kasta me loss på Nedstrand klokka 10.40 og styrte utover mot Karmøy i fint vêr. Kinarestauranten i Kopervik blei dagens mål.

Ingenting å seia på sommarstemninga i båten
 ei lita stund i dag.

Jenter er løgne. Dei er ikkje alltid så veldig interesserte i båt og båtliv som du som mann kanskje skulle tru. Eg prøvde å engasjera dei i navigasjonsarbeidet. Kikka etter stakar og fyrlykter, men det blei ingen suksess.

- Sjå gassflammen, ropte eg og peika inn på det svære industriområdet på Kårstø.

- Oi, svara jentene og kikka raskt opp. Fem sekund seinare var dei konsentrert om hovedaktiviteten i dag: Pappsløyd. Jentene og farmora har klipt og limt og jobba med å laga esker og løgnasgreier av farga papir.

Stemninga var utmerka då me fortøyde i gjestehavna i Kopervik klokka 13.20 etter ein avslappande tur frå Nedstrand.

Heilt ærleg: Kopervik har me hatt eit litt perifert forhold til. Eg var her omtrent kvar natt dei sju vekene i 1970 då eg var matros på nattruteskipet "Stavanger". Kånå har gått i land frå westamaranen her ein gong på 1980-talet.

Nå har me retta opp mykje. Me har betalt havneavgift. Forsynt oss med straum og logga oss inn på Karmsund kommune sitt gjestenett.

Kinamaten på Hjørna på Hendersons hotel smakte utmerket og servicen var upåklageleg. Men ver obs på ein ting viss du skal innom der. Du kan ikkje betala med kort!

Regnet kom til Nedstrand rett etter at me hadde reist. Skyene begynte å blåna bak oss innover i fjordane. For å vera heilt ærleg, nådde regnet oss igjen på Karmøy etter eit par timar.  Men me gjer ikkje opp. Sola skal visa seg litt både i morgon og på fredag.

Skrittellaren viser 6997.

Du høyrer snart frå oss igjen.

Helsing jone og jentene.




tirsdag 2. august 2016

Lett å gå for langt på jentetur!

Jenter i full fart. Forbudt å snu før skrittellaren viste 3000 skritt. 


Ikkje lett når vêret ikkje kan bestemma seg. Er det surt eller halvfint? Nå ligg eg på Nedstrand og lurer på om turen skal gå vidare eller om me berre skal leggja oss til her og spela vri-åtten resten av dagen.

Regnet heldt eit hekkan med oss i dag morges. For ein fiasko, tenkte eg. Nedstrand er ikkje så verst i fint vêr, men når du ligg i båt og det ausar ned. Humøret kjem lett i lågtrykksmodus på slike dagar.

- Hurra. I dag kan me leka butikk. Du farfar kan ha din butikk her på spisebordet, sa småjentene som har gleda seg ein heil vinter til båttur med besteforeldrene.

Eg bestemmer så lenge båten er i fart, men mine fullmakter blir inndregne så snart båten er fast i land. Farmor er sjefen ved landligge.

- Nå skal me ha frokost. Deretter blir det tur, forkynte landsjefen.

Då morgonstell og frokost var unnagjort og pakka vekk, var eg fint nøydd til å dra på meg regnkleshabitten og traska etter tre damer i ureint trav.

- Her på Nedstrand er det mange fine blomster. Koss mange sortar trur du me finn?

Eg tippa på fire.  Dei andre rekna med at det kunne bli både 20 og 30 ulike slag. På dei guttaturane eg har vore med på, er det aldri plukka blomster, berre så alle veit  det. Jentene fann 20 sorter.

Her skal du finna alle 20 blomsterslaga.

Åpningstempoet mitt var forsiktig. Eg la meg godt bak jentene slik at det skulle bli kortare å gå heim igjen. Landssjefen fann seg ikkje i unnasluntring. - Ingen får snu før skritt-tellaren på mobiltelefonen viser 3000 skritt, meldte sjefen.

Så mange skritt har eg ikkje gått på Nedstrand sidan eg var her på Kristi Himmelfart-stevne i 1963. Då tok eg "Fisterfjord" frå Tøtlandsvik til Nedstrand. Der vandra eg rundt i timesvis utan mål og meining. Og det religiøse innhaldet var lik null.

Denne gongen gjekk turen frå båthavna innover i retning mot Vindafjorden. Her er mange gamle, fine murar å sjå. Men det kjekkaste eg oppdaga var dette skiltet:

På Nedstrand er det stadig kommisjonær for Dagbladet Rogaland.


Tenk på Nedstrand har dei kommisjonær for Dagbladet Rogaland ennå.

Vel tilbake i båten viste mobilen at eg har gått 7184 skritt til nå. Det kan bli mange fleire skritt viss me blir gåande her på Nedstrand resten av veka. Spørsmålet om å leka butikk har ikkje dukka opp igjen etter turen. Heldigvis!














mandag 1. august 2016

På båttur med kurs etter vêrkartet

Aftenbladet sitt vêrkart er oppløftande lesing. Blir ikkje
verst i Rogaland i morgon. 


Hallo! Her er det någe spinngale. Fellesferien er slutt. Men regnet silar stadig ned. Det er ikkje etter planen vår. Og me gamle besteforeldre har lova å dra på båttur i dag med barnebarna våre. To kjekke jenter som har gleda seg sidan jul til båttur i juli.

Å fortapa seg i regn- og vindmeldingar på yr.no hjelper ikkje på humøret. Men i Aftenbladet er det trøyst å finna. Her blir du harmoniske av å studera vêrkartet på siste sida.

Det er blitt veldig in å klaga på Aftenbladet nå for tida. Allslags viktigperar veit koss avisa skulle styrt unna vanskane som ventar nå.  Eg er ikkje med i klagekoret. Dette var min arbeidsplass i 34 år. Der var det godt å vera.

Tilbake til Aftenblad-kartet. Morgondagen ser jo svingod ut. Sol over heile fylket. Berre ei lita sky ligg på sida av sola. Ein millimeter nedbør kan det bli dei fleste plassar, men kva er vel det. Ein millimeter kan me vel tåla. På Bryne blir det null millimeter, men dertil kjem me ikkje i båt.

Lengst inne i fjordane blir det litt meir regn, ifølge vêrkartet. Lysebotn, Hjelmeland, Sand og Sauda  kan få 2-3-4 millimeter. Men der har me vore før i både sol og regn.

Ein strålande sommardag i Lysebotn har me sett desse galne fallskjermhopparane komma seilande i sval solgangsbrisfrå Kjerag og heilt inn til Lysebotn. Dei landa på grassletta rett ved campingplassen og skreik av full hals. Så glad var dei for å ha landa trygt. Men 2 millimeter regn og berre 15 varmegrader gir ikkje mykje solgangsbris i Lysebotn i morgon.

 Då styrer me heller ut mot kysten. Kvitsøy og Skudeneshavn har sikkert opphaldsvêr, men er ikkje tekne med på kartet. Finnøy får ein millimeter regn. Skal me prøva oss på Sjernarøyane?

På ein mandagsmorgon er veka lang og ubrukt. Me får sjå. Før i tida drog folk på båttur utan kart. Dei navigerte ved hjelp av merkelappane på brødkassane på rutebåtkaiane, blei det sagt.

I vår båt er det båtsportkart, store kart og kartplottar. Forresten har me vore på dei fleste plassane før. Men der er like spennande kvar gong me startar på ein ny tur.

Og makrell går det an å fiska i regn. Og vêret skal vera spinngale viss me ikkje kan spela vrå-åtten.