lørdag 23. juni 2018

Gammal bergenser i skilsmisse-diket!


«Wasa Lejon» er ein gammal kjenning for bergensarar.
I mange år hadde den navnet «Herdla» og seinare «Manger».


Kan ein motorbåt på over 30 fot forlisa i ei slusa i Gøte Kanal? Eg kjenner damer som trur det. Sjølv er eg fødd livredd, men prøver å skjula det så godt eg kan. Men ho som eg er gift med  er ekspert i å ta sorgene på forskudd. Det var ho som hadde lyst til å ta ein ny tur til kanalen som går tvers gjennom Sverige. Har gleda seg eit heilt år. Men ho angra då slusinga starta.

Er tauene våre lange nok? Du må ikkje gløyma redningsvesten. Stopp motoren, du er inne i slusa, ropar ho frå fordekket. Ikkje nok med at eg skal passa på båten. Kånå må også roast ned.

Det rare er at at det går godt. Når alt er i gang, greier ho ordna opp. Men hjelpe meg på forhånd.

For 17 år sidan gjekk med rundt heile Sør-Sverige. Rundt dette Skåneneset og inn i Østersjøen. I Kalmar var me inne i ein båtutstyrsbutikk. Ho du vett, ville ha sånne strømper til å tre utapå fendrane.

- Veit du kva dei kallar Gøta Kanal her i Sverige, spurte butikkmannen.

- Nei?

- Skilsmissediket.

Nifst høge sluser i Trollhättekanalen mellom Gøteborg
og Vänern.


Mange svenske ekteskap har tydelegvis forlist i kanalen. Du ser det for deg. Brølande, nervøse båteigarar som stressar kånene gjennom 58 sluser mellon Vänern og Østersjøen. Viss ekteskapet skranta før turen, gjekk det i knas viss slusinga gjekk i dass.

Ho som eg er gift med, blei nervøs då ho høyrde om desse skilsmisse-greiene. Men det gjekk etter måten greit heile turen over til Vänern. Men du slette tid då me skulle ned dei siste seks slusene frå Vänern til Gøteborg. Der gjekk kånå i fistel! Desse slusene er mykje større. Her går det lastebåtar og dei treng større sluser. Det var himmelhøgt når du såg opp til slusekanten når frå botnen.

Me overlevde det og. Kom oss vel heim. Forresten hadde me berre fint vêr og traff mange kjekke folk.  Begge ville  prøva ein gong til før me gjekk i frø.


Berit feiraslusinga  med bobler i Vänersborg. 
I år starta med frå andre sida. Begynte med dei store slusene opp til Vänern. Klorte oss fast i sluseveggen så godt me klarte. Og feira med bobler i Vänersborg.

Det var kanskje i tidlegaste laget.

For  båten vår er blitt større nå. Det blei litt trangare om saligheta i eit par sluser. Ein svær svensk kabinkruser på over 40 fot sluste saman med oss.
 Pluss ein trøttande vind som herja litt med båten når me skulle setja fast inn i slusene. Nå har me vore i Kanalen i seks dagar. Humøret er stadig til å leva med og i går kveld møtte med ein gammal bergenser som eg kjente igjen frå mi studietid i Bergen.


Gammal kjenning frå Bergen. 

«Wasa Lejon» var navnet på båten som me traff i går i kanalen mellom Motala og innsjøen Roxen fullstappa med turistar.  Syns eg hadde sett den før og var rask til å googla då det blei kveld. 



Denne turistbåten var bergenser i over 30 år. Den starta karrieren i 1946 med navnet «Fjordbussto». Eit år seinare skifta den navn til «Manger». I 1979 kjøpte Nils Agasøster på Bømlo båten. Det gjekk ikkje meir enn eit år før den gjorde svenske av seg. Den har vore turistbåt på kanalen i alle år etterpå. Først med navnet «Lejon» og 1993 som «Wasa Lejon». Den ligg midt i Berg-slusene om nettene i turist-sesongen. Den har travle dagar nå. 

Om eit par-tre dagar er me ute i Østersjøen viss alt går etter planen. Håpar at me ikkje får større utfordringar enn at det går bra med oss. 

God jonsok og helg!




torsdag 21. juni 2018

Frå strålande sol til silregn på den siste, lange båtferien

Sola går ned over Bru 26. mai. Flott natt ved Line.


Ingenting varer evig. Ikkje ein gong strålande sommarvêr gjer det. Den lange båtsommaren vår starta som eit langt solbad. Nå ligg me i Motala, midt i Sverige og ville blitt pissevåte viss me hadde våga oss ut av båten. Slik var det ikkje før. I 2001. Då gjekk med heile Gøta Kanal, frå Østersjøen til Kattegatt. Ikkje ein regndrope!

Heilt sidan påske har den store båtturen stått i fokus. Me var i Bergen hjå båtfabrikanten Viknes for å få motor-service og få ordna ein del andre småting. Gasslangen blei skifta. Den var altfor gammal!

Gjestehavna på Tau med internett og gamle "Idsal" som dekorasjon i bakgrunnen.


For å sjekka at alt var OK i båten før me flytta om bord, er det blitt gjennomført to prøvetokt med innlagt overnatting. Ei natt i båthavna på Tau og ein flott solnedgang med følgjande fredeleg natt ved Lineholmane.

Gustav Tveit på Vikevåg har slipp. Rett etter pinse gjekk båten opp for å bli vaska og smurt etter alle kunstens regler. Alt gjekk som planlagt. Men då eg pussa propellen oppdaga eg at det var komme ein gummi-ring ut frå hylsa og låg rundt akslingen bakover mot propellen.

Eg tok bilde og sendte det til Bo Andrè på Viknes. - Kan eg dra på langtur med dette? Nei, svara Bo Andrè. Skulle me berre avlysa heile turen?

- Viss eg kjem til Bergen neste veke. Kan du hjelpa oss?

- Me hjelper alltid deg. Men ikkje på mandagen, svara Bo Andrè.

Fyrste helga på turen skulle me liggja i ein sjarmerande. sørlandsby. Me
enda i Strusshamn på Askøy. Sjarmerande der også.


Fredag 1. juni var det planen å begynna på turen sørover mot Gøta Kanal. I staden gjekk me til Røvær. Flott fredagskveld.  Resten av helga låg Sverige-fararane i Strusshamn på Askøy og venta på at det skulle bli tirsdag.

Mandag ettermiddag gjekk me til Viknes-anlegget i Bakarvågen for å vera klar til neste morgon. Der hadde dei ikkje tatt kvelden slik me trudde. Då Piddien, assistenten til Bo Andrè, såg oss, blei båten løfta på land før me visste ordet av det.

Min sjokkerte ektefelle hadde ikkje tenkt seg å overnatta
i båt på land.


Båtfolk har me vore i 30 år, men for fyrste gong på desse åra har me overnatta i ein båt som sto på land. I denne bransjen er det betre å krypa i det sure eplet enn å hoppa i det. Båten lea seg ikkje.

Cutless-lageret var navnet på dette hylse-greiene som blei skifta ut. Klokka sju om morgonen var Piddien i sving med å skifta ut lageret. Klokka 10 gjekk båten på sjøen igjen. Me var klar for å dra sørover igjen.

Planen var å skriva ein og annan blogg på vegen, men det har ikkje vore lett å få tak i nett. I gjestehavna på Tau var det flott opplegg med gjestenett. Etterpå har eg ikkje funne den slags i båthavnene. Eg har vel ikkje hatt så mykje tid til å skriva heller. I dag har me lagt oss i ro i Motala.

I går kveld var me på Hamnkrogen som ligg heilt ute på kaikanten her. Eg spurte om dei hadde wifi for gjestene. Så klart. Dermed hadde eg pin-koden og var eg inne. I dag har eg brukt PC'en i fleire timar.

Viss eg få nett-tilgang seinare i sommar, kjem det kanskje meir opplysande stoff om turen.

- Trevlig midtsommar, seier dei her i Sverige i dag. Hei og hå!

Hamnkrogen, Motala, blei Jonebloggens fyrste sponsor.
Eg brukte nettet frå krogen til å få dette ut. Spurte ikkje, men.