lørdag 5. juni 2021

Ein kraftig storm og ein saftig smell då «Hjelmeland» var ny

 

"Hjelmeland" har nå gått i over 28 år på Hjelmelandsfjorden.

Forsinka av ein heftig storm på veg til Stavanger og skada av ein saftig smell i ferjekaien på Hjelmeland. Slik startar historien om ferja «Hjelmeland» vinteren 1993. Seinare har det meste gått på skinner for denne trufaste farkosten som nå har seilt i over 28 år fram og tilbake på Hjelmelandsfjorden. I juli er den ferdig i denne farten. Nå skal den erstattast av ein meir miljøvennleg farkost, ferja «Hydra».


                             "Hjelmelandsfjord" som ny i 1949.


Omtrent uforståeleg for oss eldre innante-buar, men «Hjelmeland» manglar nå berre eit år på å ha same fartstida i Ryfylke som den sagnomsuste fjordabåten «Hjelmelandsfjord». Den gjekk mellom Austre Ryfylke og Stavanger frå 1949 til 1978. Me gamlingane voks opp med at denne båten hadde vore her i all vår tid. Frå me var fødde til me blei vaksne. Men då forsvann den ut av soga. Så gjekk det 15 år. Då kom ferja «Hjelmeland». Og nå har det gått nesten 30 år til. Det er på frakomstmidla me ser at me er blitt gamle, kan du seia.


Frå Aftenbladet 19. desember 1992.

Lat oss gå tilbake 18. desember 1992. Då blei dei tvillingferjene «Hjelmeland» og «Høgsfjord» døypte ved Trønderverftet i Hommelvik i Trondheimsfjorden. Tørny Kvaløy var gudmor for «Hjelmeland» og Åsa Gjølme for «Høgsfjord». Dei to ferjene kosta 130 millionar kroner tilsaman, sto det i Aftenbladet dagen etterpå.


Sjølv om tvillingar er like gamle er det alltid ein av dei som er eldst. I dette tilfellet var det «Høgsfjord» som fyrst var ferdig og kunne setja kursen sørover mot Ryfylke. Den kom trygt fram. Men då tvillingssystera skulle fara nymalt heim rett over nyttår blei det storm og orkan i vekesvis. Alle som har fare forbi Statt i dårleg vêr forstår at då skal ein venta med å gå rundt denne knyttneven på kysten med ei nybygd ferja.


Kaptein Jakob Langvik var letta då han endeleg kunne leggja til kai i Stavanger onsdag 20. januar 1993. Då hadde «Hjelmeland» brukt 23 timar på turen frå Ålesund til heimbyen.


Eit par dagar seinare var «Hjelmeland» sett inn i si ordinære ruta mellom Hjelmeland, Nesvik og Ombo. Alt var i skjønneste orden, får ein seia.


Frå Aftenbladet 26. januar 1993. Det er feil ferja som avbilda i avisa.


Med eit smell var «Hjelmeland» i nyhetsbildet nokre dagar seinare. Då hadde den flunkande nye ferja gått rett inn i ferjekaien på Hjelmeland. Kaien blei litt skada, men det gjekk verre med ferja. Den blei taua til Stavanger og sett i dokk på Klasaskjæret. Årsaka til uhellet var menneskleg svikt. Vakthavande ferjeførar hadde ikkje slått av autopiloten då han skulle manøvrera ferja inn til kai. Dermed virka ikkje manøvreringshendlane som dei skulle.


Skadene på ferja var ikkje så store som ein fyrst frykta. Etter kort tid var ferja i fart igjen. Og sidan har det stort sett ikkje vore større uhell med ferja.


Denne ferje-historia om «Hjelmeland» er alt for lang for ein enkelt blogg. Eg kjem med meir før du veit ordet av det.

2 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Det er helt feil at grunnstøtingen skyltes forglemmelse av å skru av autopiloten. Når ferjeføreren ga uttrykk for at han ikke følte å ha kontrol over ferja ble han umidelbart spurt om han hadde skrudd av autopiloten. Samtidig ble indikatorlampen som viste at autopiloten var av sjekket. Ferjeføreren fikk en kort stund ca 5 sekunders panikk anfall. Da ferjeføreren i gjend kom "til seg selv" ble indikator lampen som viste autopiloten var av sjekket i gjend, men den indikerte autopiloten var av. Så ble det forsøkt å finne nødstyringen. Knppene var imidlertid helt umulige å finne i mørket i 20 tiden denne januarkvelden. I mens nermet ferja seg kaien og grunnstøtte. Årsaken til grunnstøtingen kan være teknisk feil og mangel på opplæring til å kunne håntere en teknisk feil.

    SvarSlett