To ferjer med «Øybrua»

"Øybrua" kom i 1956. Den tok en bil mer enn "Trippen". Foto: Stavanger byarkiv.

Den nye «Øybrua» lå værfast en ukes tid på Sørlandet i november 1954 før den kunne gå hjem til Stavanger. Første dagen kom den til Egersund. Dette var trolig den eneste gangen ferja ble hindret i særlig grad av uvær. Onsdag 14. november var den nye ferja kommet hjem og neste dag gikk den inn i rute for søsterferja «Trippen», som skulle til klassing. 

En måneds tid senere var begge ferjene i full drift. Skepsisen var stor to år før, da «Trippen» ble satt inn i rute. Mange mente det var galskap å sette ei ferje med plass til to biler inn i ruta mellom Buøy og byen. Det var ikke flere biler på øyene enn at de kunne telles på to hender. Men med ferja kom bilene. Og «Øybrua» tok en bil mer enn «Trippen». Nå gikk bilferjene i fast rute fra seks-tida på morgenen til midnatt. I helgene var siste avgangen ved ett-tida. 

På denne tida gikk ferjene mellom Breialmenningen på bysida og Nyhavn på Buøy. Bare ferja «Pyntesund» gikk til Pyntesundskaien. I 1957 skulle Rosenberg bygge ny stordokk og dermed måtte ferjeleiet flyttes til Pyntesundet, som ble endestasjon så lenge ferjene gikk til Buøy. - Bortsett fra at «Øybrua» var litt lenger og tok en bil mer, var de to bilferjene var helt like. 

- De var driftsikre og gode å manøvrere, fortalte Olav Bergsagel ti Aftenbladet i 2004. Han var ferjefører på de kommunale bilferjene i alle år fram til ferjedriften ble privatisert og overlatt til Rødne og Sønner i november 1996. Av en eller annen grunn var dørene inn til styrehusene svært lave de første årene. Ferjeføreren måtte krøke seg skikkelig sammen for å komme inn i styrehuset. Senere ble det satt inn nye, høye dører. 

Bergsagel hu8sket ikke at det var noen alvorlige uhell med disse ferjene, bortsett fra at en sylinder i maskinen på «Øybrua» eksploderte en gang. Det var ferjeføreren som måtte se etter maskinen, for det meste. Alf Strand var maskinist for alle ferjene og gikk rundt og sørget for vedlikeholdet. 

I juni 1963 kom «Majoren», den siste av de små Buøy-ferjene. Da ble «Trippen» reserveferje. På denne tida var de første bruene mellom øyene ferdige. Midt i 1950-årene ble Sølyst landfast med Grasholmen. Våren 1968 sto Pyntesundsbrua ferdig. Da var Buøy og Engøy knyttet sammen. Ferja «Pyntesund» la opp da Engøy ikke trengte ferje lenger. 16. mai 1972 ble brua mellom Engøy og Sølyst åpnet. «Øybrua» ble nå bilferje mellom Sølyst og byen, mens «Trippen» og «Majoren» fortsatte å gå til Buøy, men bare med passasjerer.

Fra 1956 ble ferjekapasiteten doblet mellom Buøy og byen.

«Øybrua» 

HISTORIKK: Bygget ved Høllen Skibsverft i Søgne for Stavanger (kommunale ferjer i 1956. Satt inn i trafikk torsdag 15. november 1956. Kunne ta en bil mer enn «søsterskipet» «Trippen». Gikk i fast rute fram til den i oktober 1972 ble avløst av «Sølyst». I 1978 solgt til Jonassen og Østbø på Hundvåg og nedrigget til lekter. Solgt til brødrene Kurt og Hallgeir Helgevold. 

KAPASITET: Sertifisert for inntil J 250 passasjerer. Tok 5 biler. MASKINERI: Skandia-Lysekil semidiesel på 100 HK. Denne motoren befinner seg nå på motormuseet på Tungenes. 

MÅL: Lengde: 20 meter. Bredde: 6,7 meter. 96 brutto-registertonn.  I 1976 ble det fraktet 357.760 biler mellom byen og Sølyst. Det var over 3000 flere enn med Tauferjene og Høgsfjord-ferjene tilsammen.

 DA «SØLYST», med plass til 15 biler, kom i oktober 1972, var det ikke bruk for «Øybrua» i Sølysttrafikken lenger. 26. mai 1979 meldte Aftenbladet at de tre gamle ferjene var til salgs. Ferjene var blitt overflødige da Bybrua ble åpnet ved årsskiftet 1978-1979.