Største Buøy-ferja

 

«Majoren» var større og nyere enn «Trippen» og «Øybrua» (Foto: Leif Berge)

I 1963 ble «Majoren» Buøy-ferje. I 20 år var den i kommunal tjeneste. Den enda som lekter på Stord.

El NY KOMMUNAL Buøy-ferje ble tydeligvis ikke påaktet som andre ferjer eller fjordbåter. I Aftenbladet fra 1963 var det bare mulig å finne en én-spaltet artikkel 17. juni der det blir meldt at den nye ferja «Majoren» er kommet fra Flekkefjord. «Majoren» ble satt inn i rute samme dag. I avisen finnes det ikke spor verken etter noen dåpsseremoni for den nye ferja eller noen presentasjonstur. Buøy-ferjene var tydeligvis hverdagsbåter.

- «Majoren» tok fem biler, én mer enn «Trippen» og «Øybrua». Dermed ble det en viss kapasitetsøkning med den tredje ferja. Men det varte ikke lenge før også dette ble for lite til å ta unna trafikken, fortalte Rolf Bergsagel, som var ferjefører på de kommunale ferjene fra 1. januar 1952 til han gikk av med pensjon i 1994 som 65-åring.

«Majoren» hadde større motor og fløt lavere i sjøen enn de to andre ferjene. Dette førte til at det ble mer skvett over bildekket.

MANNSKAPET PÅ BUØY-FERJENE besto av to mann. En fører og en billettør. Føreren var også ansvarlig for maskinen mens billettøren hadde matros-oppgavene på ferja. Det var ansatt en reparatør som hadde ansvaret for vedlikeholdet av maskinene. Alf Strand hadde denne jobben i mange år.

- Det sto Scandia-motorer i alle tre ferjene. 150 HK i «Majoren» og 100 HK i de andre to ferjene. De var knakende gode motorer, helt på høyde med Rubb-maskinene som var så in på den tida. Ferjene gikk natt og dag og det var lite problemer med maskinene, sier Bergsagel.

Opplegget var enkelt. Begge styrehusene hadde fullt manøvreringsutstyr. Når det var klart til avgang, gikk føreren over dekket til det andre styrehuset og la fra land. I mørket måtte han dra i en hendel for å snu lanternene.

De gamle ferjene hadde kompass til å navigere etter. Radar var helt utenkelig på den tida. Derfor hendte det at ferjeføreren ble satt på prøve i skodde og dårlig sikt.

28. mai 1973 flyttet Buøy-ferjene fra Breialmenningen til Jorenholmen. «Majoren»,
 til venstre, «Trippen» og «Sølyst» er i full aktivitet. (Foto: Harald Sem)

NÅR ALLE FJORDABÅTENE gikk fra byen ved tretida på ettermiddagen, kunne det være tøft nok for ferjeførerne som krysset rett over havnebassenget og leia for fjordabåtene. Men det var få uhell på alle turene fram og tilbake.

Fører og billettør gikk sammen på skift i årevis. Så de ble svært samkjørte. De gikk fra båt til båt etter behov. De ansatte hørte ikke til på en bestemt ferje.

- Kjell Klinge var «min billettør». Ferjene tok opptil 200 passasjerer. Dermed kunne tida bli i korteste laget til å få solgt billetter til alle. Når billettøren hadde problemer, banket han i styrehusveggen. Da reduserte jeg farten, slik at han fikk litt mer tid på seg, forteller Bergsagel. To av brødrene hans arbeidet også som ferjeførere.

Jeg hadde selvfølgelig ikke tenkt å bli på Buøy-ferjene i all min tid. Men det var en grei jobb. Dessuten fikk jeg familie og hus og grodde fast, sier Bergsagel. Da Stavanger kommune overtok ferjedriften, fikk ferjefolket kommunal lønn. Rolf Bergsagel hadde en årslønn på 17.000 kroner med alle tillegg i 1952. Det ble oppfattet som meget god betaling på den tida. Derfor ble mange av de ferjeansatte værende i mange år.

 -Det var mye trafikk på Buøyferjene. Alle Rosenberg-funksjonærene, blant andre, reiste alltid med ferja. De tok ikke «folkebåten» fra Rosenberg til Strandkaien.

I 1950-ÅRENE VAR det billigere for øyafolk enn byfolk å bruke ferja. Ungene på Buøy betalte 5 øre for en bytur. For voksne kostet det 15 øre.

«MAJOREN» FAKTA:

 HISTORIKK: Bygget ved Flekkefjord Slipp, Flekkefjord og levert til Stavanger kommune 16. juni 1963. Gikk i rute fra sentrum til Buøy. Ble senere reserveferje. Solgt til Haaland og Sønn, Stavanger i 1985 og brukt som lekter. Navn: «Haadykk». Solgt videre 2003 til Helland Maskin og Sjøentreprenør. Nytt navn: Knutegutt. 

MASKINERI: Hovedmotor: Scandia semidiesel. 150 HK. Gav en toppfart på 9 knop.

KAPASITET: Sertifisert for 200 passasjerer og 5 biler. 

MÅL: Lengde: 17,9 meter. Bredde: 6,7 meter. Dybtgående 2,1 meter. 

Denne bloggen er en kopi av min artikkel om ferja i Aftenbladet 2004.