«Ropeid», ferja som fekk kjælenavnet «Blomsterkorjå»

 

I 19 år seilte denne ferja på Sandsfjorden med navnet "Ropeid". Fotograf ukjent.

"Rutebåten «Hylsfjord» utførte den gamle Ropeid-ferjas rute mellom Sand og Ropeid torsdag, mens ferjen - «Bru», som den nå heter – lå ved kai på Sand til maskinettersyn. Skipper Jonassen er reist av gårde for å følge innspurten på arbeidet med den nye Ropeid-ferja og seile den hjem. Og nå synger den gamle ferja sin svanesang."

Annonse i Aftenbladet mai 1964.

Eg fann dette ytterst interessante avsnittet under vignetten «Fjord og Fjell» i Aftenbladet for 22. mai 1965. Tenk at den over 50 år gamle ferja var ferdig i Ropeid-sambandet der den hadde gått dei siste 19 åra. Sjøl om det offisielle navnet var «Ropeid», hadde ho også fått kjælenavnet «Blomsterkorjå» av dei mest interesserte. 1 juni 1965 blei den nye ferja «Ropeid» med plass til 12 bilar og 125 passasjerar sett inn i ruta. Den gamle blei arbeidsledig og reserve-ferja. Den låg for det meste på Stavangerske-verkstedet på Klasaskjæret.

Den gamle ferja kom til Sandsfjorden i 1946 etter mange års seilas i danske farvatn med navnet «Inger». Den var bygd i 1912 ved Marstal Staalskibsværft på Ærø for Middelfart Dampskibsselskab på Fyn. Ferja blei sett inn i rute mellom Middelfart på Fyn og Snoghøj på Jylland. Dette blei den seinare lukrative ruta til Jylland som eksisterte heilt fram til brua over Lillebelt var ferdig midt på 1930-talet. Seinare gjekk «Inger» mellom Bogø og Stubbekøbing på Falster.

I 1946 kjøpte Stavangerske ferja og gav den navnet «Ropeid». Nå blei arbeidsplassen Sandsfjorden. Ferja hadde plass til åtte bilar og kunne ta 40 passasjerar i kahytta. Mannskapet besto av to mann. Skipper og billettør.

Åtte turar til dagen skulle ferja gå etter ruta i 1962. Men dei gjekk mange ekstraturar. Dei hadde ofte turar med pasientar som skulle på sjukehuset i Sauda. Då måtte dei venta på Ropeid til sjukebilen kom igjen. Det var så billig at mange kosta på seg ein ekstratur for å sleppa å venta så lenge på kaien.

Skipper Johannes Jonassen og billettør Olav Marvik på
Ropeid-ferja i 1962. Bildet frå Aftenbladet.

I oktober 1962 laga Aftenblad-journalist Oddvar Lavold reportasje om ferja. Den dagen var Johannes Jonassen skipper og Olav Marvik var billettør. Jonassen hadde då vore over 11 år om bord og journalisten rekna ut at han då hadde gjort minst 70 000 turar over fjorden dersom ein rekna ein tur for kvar gong ferja kryssa fjorden.

Bror til Jonassen var skipper på rutebåten «Hylsfjord», går det fram av Aftenbladet.

Bjarne Grønnevik og Einar Halvorsen heitte dei to andre som var mannskap om bord. Dei jobba to dagar og hadde to fri.

"Karane har ein utruleg rutine. Kvart handgrep, kvar manøvre av skuta blir gjort mest automatisk av dei. Ingen treng å kommandera, ingen spør om noko. Skiprar er dei alle. For alle kan med ror og motor, trosser og bom", sto det i reportasjen i Aftenbladet.

Ferja full av folk. Fotograf ukjent.

Seinare blei «Bru»  reservebåt i Ropeid-sambandet når det var mykje trafikk og når den faste ferja var på verksted. Aftenbladet skreiv ein gong at vegsjef Trygve Gimnes foreslo å bruka den som reserveferje i Høgsfjord-sambandet. Eg veit ikkje om den blei brukt der nokon gong.

Men i 1975 var det slutt for "Blomsterkorjå". Den blei seld til firmaet Protan og Fagertun i Drammen og brukt som losji og verkstedskip for tarehausting.