fredag 26. oktober 2018

«Stavanger 1» - vakreste skipet med tre røde ringer i skorsteinen!



«Stavanger 1» var bygd i 1914 og var hjembyens stolthet
     i mange år. I 1949 ble den omdøpt til «Kong Sverre».
Foto: Stavanger maritime museum.

«Stavanger 1» var byens stolthet. Det vakreste skip som har hatt tre røde ringer i skorsteinen, blir det sagt. Men alt har sin tid. I 1914 gikk det nye nattruteskipet sin jomfru-tur mellom Stavanger og Bergen. I 1949 mistet den navnet og sin faste rute. Nå ble den «Kong Sverre» og var reserveskip for Stavangerske og for andre selskap når det passet.

Lørdag 22. desember 1962 bakket «Kong Sverre» ut fra sin vante plass ved utstikkeren ved Bradbenken og forlot Bergen for siste gang etter å ha hilst byen mellom de syv fjell med tre lange støt i dampfløyta. Året etterpå ble «Kong Sverre» solgt til Brødrene Anda. I 1967 ble byens stolthet til spiker.

«Stavanger 1» i krigsmaling legger fra kai fullastet med helgeturister en gang under andre verdenskrig.

Siden den kom inn i Stavangerske-flåten som ny i 1914, hadde den trofaste dampbåten fraktet over en million passasjerer i nattruten mellom Stavanger og Bergen. Først med navnet «Stavanger 1» fram til 1949, deretter som reservebåten «Kong Sverre» med en fast, ukentlig tur i nattruten fram til 1962. Nå ventet opplag og siden opphogging.


Stavangerske-ledelsen ville døpe båten «Stavanger», men dette navnet var opptatt av en liten båt i Trondheim. Problemet ble løst ved å kalle båten «Stavanger 1».
- Det e’ meste for gale og, skudå e’ på sett og vis så fine ennå, sa Georg Nesvik som var kaptein på den siste turen. Nesvik var tidligere styrmann på dette skipet og var avløserkaptein i flere år.
- Fine sjøbåd. Det er vemodig å tenka på at det bere mot opphogging. Det blir rart å skiljast frå denne skudå, sa båtsmann Johannes Kro. – Uff, jeg synes det er trist, sa en av restaurasjonsdamene, fru Svanhild Knutsvik, til Aftenbladets utsendte og la til: – Man kan si hva man vil, men dette er et skip man må bli glad i.

Den nye «Stavanger 1» hadde så vakre linjer at den vakte oppsikt i 1914 på sin ferd fra verftet i Trondheim til hjembyen Stavanger. Det er fortalt at direktøren i Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane sto på kaien i Bergen og falt helt i staver da han så det nye skipet: – Et slikt skip vil vi også ha, utbrøt han. Selskapets «Nordfjord 1» ble bygget ved samme verksted.

 Dette er en god historie, men stemmer dessverre dårlig med historiske fakta. «Nordfjord 1» ble kontrahert ved Helsingørs Jernskibs- og Maskinbyggeri i 1913 og levert rederiet i 1915. Men dette var også et vakkert skip og i likhet med «Stavanger 1» trengte det ett-tallet i navnet siden det var et skip med navnet «Nordfjord» fra før.

Stavangerskes legendariske flaggskipper og Alexander Kiellands fetter, Peter Lange, fulgte byggingen av «Stavanger 1». Han krøp rundt på stellingene på verkstedet og fôr over hver nagle med sin egen hammer.

Peter Lange var kaptein på «Stavanger 1» til han ble pensjonert i 1932, 66 år gammel. Det var han som sa: – Nattruten går klokken ni enten Gud vil eller ei, frue.
Det ble fortalt mange historier om kaptein Lange. Han var så sprek at han i 60-årsalderen kunne gå på hendene opp og ned salongtrappa på «Stavanger 1».

En radarfeil førte til at «Kong Sverre»
 grunnstøtte på Lauplandsholmen ved
 Vestre Bokn i januar 1960. (Arkivfoto)
Etter kaptein Langes tid var Ragnvald Jacobsen, Lars Pallesen, Nils Fagerland og Edvard Bredal kaptein på skipet gjennom de nesten 50 årene den gikk i rutefart.
Herlof Haugvaldstad var matros om bord i «Stavanger 1» et halvt års tid i 1948.
- Jeg husker at det var varmt og godt for den som kjørte den dampdrevne vinsjen, fortalte Haugvaldstad til Aftenbladet i 2006. Da var han 84 år og bosatt i Sandnes.
Det var seks matroser pluss båtsmann og romsgast om bord i «Stavanger 1», kan Haugvaldstad huske. På denne tiden var Lars Pallesen kaptein og Georg Nesvik styrmann.
I skodde og snøtykke ble «Stavanger 1» navigert trygt gjennom leia av dyktige offiserer og loser som bare hadde klokke og kompass å navigere med i dårlig sikt.

Men radaren kom på plass på slutten av 1950-tallet. Derfor var det ganske forsmedelig at «Kong Sverre» gikk på grunn med 70 passasjerer om bord på nordgående natt til tirsdag 26. januar 1960. Skipet ble stående på Lauplandsholmen sør for innløpet til Boknasundet. Grunnstøtingen skyldtes visstnok svikt i radaren. Skipet kjørte seg så fast at det tok flere dager å få brakt det flott.
 






«Stavanger 1»

Historikk: Bygget for Stavangerske ved Trondhjems Mek. Verksted, Trondheim, i 1914. Levert 22. juli 1914.

 Navn: «Stavanger 1». Ble satt inn i nattruten Stavanger – Bergen. Rekvirert av den tysk krigsmakten i april 1940 og brukt som losjiskip fram til desember 1941. Gikk deretter i nattruten igjen.
Skiftet navn til «Kong Sverre» i 1949. Fra 1950 reserveskip med en ukentlig tur i nattruten. I 1961 og 1962 ble skipet leid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i sommersesongene til ruta Bergen – Sogn – Nordfjord. Gikk sin siste tur i nattruten fra Bergen lørdag 22. desember 1962. Solgt til Brødrene Anda til opphogging i 1963. Opphogget 1967.

Kapasitet: Som ny sertifisert for 425 passasjerer i nattruten og 275 passasjerer i kystruten.
Maskineri: Dampmaskin. Triple Expansion (TMV) 170 nhk, 930 ihk. Ga en rutefart på 13,5 knop.

Mål: Lengde: 61,5 meter. Bredde: 8,4 meter. Tonnasje: 718 bruttotonn.

(Denne bloggen er ein kopi av ein artikkel eg hadde i Aftenbladet 21. januar 2006. Den er også brukt i ein nattrute-serie som eg hadde på bloggen eg laga på Aftenblad-nettet for nokre år sidan.)



1 kommentar:

  1. D/S Kong Sverre (Stavanger I)

    Frå denne båten har eg eit av mine fyrste maritime minner, -eller kanskje eit av mine fyrste minne i det heile.

    Eg og eit syskenbarn av meg fekk vera med på den eventyrlege sjøreisa frå Stavanger til Sandnes, det var sikkert ein føremiddag. Far min var periodevis los og av og til vikar-styrmann på denne båten i perioden frå 1952 og til den gjekk til spiker.

    Han fortalte ellers at ruteplanen i denne perioden var ganske hard. D/S Kong Sverre gjekk ein tur i nattruta pluss ein tur i den såkalla ”Hurtigruta” frå Sandnes via Stavanger til Oslo, og det var ofte problemer med å komma i retur til Sandnes tidsnok til å ta opp nattruta.

    I mitt minne står båten fram som eit digert, dinosaurliknande og skremmande uhyre som pusta og peste, med svære hjul og stenger i maskinrommet.

    Det blei fortalt at under innseglinga på havna i Sandnes skal syskenbarnet mitt ha ropt: ”NÅ SER ME LONDON!”

    Ein større og meir smigrande komplement har vel Sandnes by aldri fått ..

    Mvh
    Ole Kr. Klausen

    SvarSlett