«Stavanger 1» var bygd i 1914 og var hjembyens stolthet i mange år. I 1949 ble den omdøpt til «Kong Sverre». Foto: Stavanger maritime museum. |
«Stavanger
1» var byens stolthet. Det
vakreste skip som har hatt tre røde ringer i skorsteinen, blir det
sagt. Men alt har sin tid. I 1914 gikk det nye nattruteskipet sin
jomfru-tur mellom Stavanger og Bergen. I 1949 mistet den navnet og sin
faste rute. Nå ble den «Kong Sverre» og var reserveskip for
Stavangerske og for andre selskap når det passet.
Lørdag
22. desember 1962 bakket
«Kong Sverre» ut fra sin vante plass ved utstikkeren ved Bradbenken
og forlot Bergen for siste gang etter å ha hilst byen mellom de syv
fjell med tre lange støt i dampfløyta. Året etterpå ble
«Kong Sverre» solgt til Brødrene Anda. I 1967 ble byens
stolthet til spiker.
«Stavanger 1» i krigsmaling legger fra kai fullastet med helgeturister en gang under andre verdenskrig. |
Siden
den kom inn i
Stavangerske-flåten som ny i 1914, hadde den trofaste dampbåten
fraktet over en million passasjerer i nattruten mellom Stavanger og
Bergen. Først med navnet «Stavanger 1» fram til 1949, deretter som
reservebåten «Kong Sverre» med en fast, ukentlig tur i nattruten
fram til 1962. Nå ventet opplag og siden opphogging.
Stavangerske-ledelsen
ville døpe båten «Stavanger», men dette navnet var opptatt av en
liten båt i Trondheim. Problemet ble løst ved å kalle båten
«Stavanger 1».
-
Det e’ meste for gale og, skudå e’ på sett og vis så fine
ennå, sa Georg
Nesvik som var kaptein på den siste turen. Nesvik var tidligere
styrmann på dette skipet og var avløserkaptein i flere år.
-
Fine sjøbåd. Det er vemodig å tenka på at det bere mot
opphogging. Det blir rart å skiljast frå denne skudå, sa
båtsmann Johannes
Kro. –
Uff, jeg synes det er trist, sa en av restaurasjonsdamene, fru
Svanhild Knutsvik, til Aftenbladets utsendte og la til: – Man kan
si hva man vil, men dette er et skip man må bli glad i.
Den
nye «Stavanger 1» hadde
så vakre linjer at den vakte oppsikt i 1914 på sin ferd fra verftet
i Trondheim til hjembyen Stavanger. Det er fortalt at direktøren i
Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane sto på kaien i Bergen og falt helt
i staver da han så det nye skipet: – Et slikt skip vil vi også
ha, utbrøt han. Selskapets «Nordfjord 1» ble bygget ved samme
verksted.
Dette er en god historie, men stemmer dessverre dårlig med
historiske fakta. «Nordfjord 1» ble kontrahert ved Helsingørs
Jernskibs- og Maskinbyggeri i 1913 og levert rederiet i 1915. Men
dette var også
et vakkert skip og i likhet med «Stavanger 1» trengte det
ett-tallet i navnet siden det var et skip med navnet «Nordfjord»
fra før.
Stavangerskes
legendariske flaggskipper og Alexander Kiellands fetter, Peter
Lange, fulgte byggingen av «Stavanger 1». Han krøp rundt på
stellingene på verkstedet og fôr over hver nagle med sin egen
hammer.
Peter Lange var kaptein på «Stavanger 1» til han ble pensjonert i 1932, 66 år gammel. Det var han som sa: – Nattruten går klokken ni enten Gud vil eller ei, frue.
Det ble fortalt mange historier om kaptein Lange. Han var så sprek at han i 60-årsalderen kunne gå på hendene opp og ned salongtrappa på «Stavanger 1».
En radarfeil førte til at «Kong Sverre» grunnstøtte på Lauplandsholmen ved Vestre Bokn i januar 1960. (Arkivfoto) |
Etter
kaptein Langes tid var Ragnvald
Jacobsen, Lars Pallesen, Nils Fagerland og Edvard Bredal kaptein
på skipet gjennom de nesten 50 årene den gikk i rutefart.
Herlof
Haugvaldstad var
matros om bord i «Stavanger 1» et halvt års tid i 1948.
- Jeg husker at det var varmt og godt for den som kjørte den dampdrevne vinsjen, fortalte Haugvaldstad til Aftenbladet i 2006. Da var han 84 år og bosatt i Sandnes.
Det var seks matroser pluss båtsmann og romsgast om bord i «Stavanger 1», kan Haugvaldstad huske. På denne tiden var Lars Pallesen kaptein og Georg Nesvik styrmann.
I skodde og snøtykke ble «Stavanger 1» navigert trygt gjennom leia av dyktige offiserer og loser som bare hadde klokke og kompass å navigere med i dårlig sikt.
- Jeg husker at det var varmt og godt for den som kjørte den dampdrevne vinsjen, fortalte Haugvaldstad til Aftenbladet i 2006. Da var han 84 år og bosatt i Sandnes.
Det var seks matroser pluss båtsmann og romsgast om bord i «Stavanger 1», kan Haugvaldstad huske. På denne tiden var Lars Pallesen kaptein og Georg Nesvik styrmann.
I skodde og snøtykke ble «Stavanger 1» navigert trygt gjennom leia av dyktige offiserer og loser som bare hadde klokke og kompass å navigere med i dårlig sikt.
Men
radaren kom på plass på slutten
av 1950-tallet. Derfor var det ganske forsmedelig at «Kong
Sverre» gikk på grunn med 70 passasjerer om bord på nordgående
natt til tirsdag 26. januar 1960. Skipet ble stående på
Lauplandsholmen sør for innløpet til Boknasundet. Grunnstøtingen
skyldtes visstnok svikt i radaren. Skipet kjørte seg så fast at det
tok flere dager å få brakt det flott.
«Stavanger 1»
Historikk: Bygget
for Stavangerske ved Trondhjems Mek. Verksted, Trondheim, i 1914.
Levert 22. juli 1914.
Navn: «Stavanger 1». Ble satt inn i nattruten
Stavanger – Bergen. Rekvirert av den tysk krigsmakten i april 1940
og brukt som losjiskip fram til desember 1941. Gikk deretter i
nattruten igjen.
Skiftet navn til «Kong Sverre» i 1949. Fra 1950 reserveskip med en ukentlig tur i nattruten. I 1961 og 1962 ble skipet leid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i sommersesongene til ruta Bergen – Sogn – Nordfjord. Gikk sin siste tur i nattruten fra Bergen lørdag 22. desember 1962. Solgt til Brødrene Anda til opphogging i 1963. Opphogget 1967.
Skiftet navn til «Kong Sverre» i 1949. Fra 1950 reserveskip med en ukentlig tur i nattruten. I 1961 og 1962 ble skipet leid av Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane i sommersesongene til ruta Bergen – Sogn – Nordfjord. Gikk sin siste tur i nattruten fra Bergen lørdag 22. desember 1962. Solgt til Brødrene Anda til opphogging i 1963. Opphogget 1967.
Kapasitet: Som
ny sertifisert for 425 passasjerer i nattruten og 275 passasjerer i
kystruten.
Maskineri: Dampmaskin.
Triple Expansion (TMV) 170 nhk, 930 ihk. Ga en rutefart på 13,5
knop.
Mål: Lengde:
61,5 meter. Bredde: 8,4 meter. Tonnasje: 718 bruttotonn.
(Denne bloggen er ein kopi av ein artikkel eg hadde i Aftenbladet 21. januar 2006. Den er også brukt i ein nattrute-serie som eg hadde på bloggen eg laga på Aftenblad-nettet for nokre år sidan.)
(Denne bloggen er ein kopi av ein artikkel eg hadde i Aftenbladet 21. januar 2006. Den er også brukt i ein nattrute-serie som eg hadde på bloggen eg laga på Aftenblad-nettet for nokre år sidan.)
D/S Kong Sverre (Stavanger I)
SvarSlettFrå denne båten har eg eit av mine fyrste maritime minner, -eller kanskje eit av mine fyrste minne i det heile.
Eg og eit syskenbarn av meg fekk vera med på den eventyrlege sjøreisa frå Stavanger til Sandnes, det var sikkert ein føremiddag. Far min var periodevis los og av og til vikar-styrmann på denne båten i perioden frå 1952 og til den gjekk til spiker.
Han fortalte ellers at ruteplanen i denne perioden var ganske hard. D/S Kong Sverre gjekk ein tur i nattruta pluss ein tur i den såkalla ”Hurtigruta” frå Sandnes via Stavanger til Oslo, og det var ofte problemer med å komma i retur til Sandnes tidsnok til å ta opp nattruta.
I mitt minne står båten fram som eit digert, dinosaurliknande og skremmande uhyre som pusta og peste, med svære hjul og stenger i maskinrommet.
Det blei fortalt at under innseglinga på havna i Sandnes skal syskenbarnet mitt ha ropt: ”NÅ SER ME LONDON!”
Ein større og meir smigrande komplement har vel Sandnes by aldri fått ..
Mvh
Ole Kr. Klausen