Sjølkoka graut og mykje skryt om "Sauda"

"Sauda" gjekk i Sauda-ruta som ny, men seinare blei den
 bruka i mange Stavangerske-ruter.  

Når akterdekket på rutebåten er fullt av kyr og mannskapet om bord lagar maten sjøl. Då gir svaret seg sjøl. Matrosane mjølkar kyrne. Nok mjølk til å koka graut til heile mannskapet.

Då rutebåten "Sauda" gjekk i lasterute frå Stavanger til Sandeid sommaren 1965, frakta dei i vekesvis på NRF-kyr. Dei kom fra Austlandet  med tog og så vidare med båt til Sandeid. Matros Sverre Vik frå Sjernarøy sørga både for at kyrne blei mjølka og grauten blei kokt. Dette fortalte Malvin Langvik, mangeårig Stavangerske-skipper, til meg i 2005 før eg skreiv bok om fjordabåtane i Ryfylke. Langvik var ein av dei som åt seg mett på grauten.

Grunnen til at eg bloggar om dette i dag: Eg kom over ein panegyrisk, overstadig begeistra artikkel om den nye fjordabåten "Sauda". Den sto i Aftenbladet fredag 30. juni 1950. Sjølv om journalisten som skreiv reportasjen ikkje er kreditert, tippar eg at det er Johan Lundbø som var fast rutebåt-journalist i avisa på den tida.

Aftenbladet fredag 30. juni 1950.

Eg har skreve av reportasjen ord for ord. Håpar det er til glede for dei som er like sære som meg sjøl. Til slutt tek eg ein rask historikk på "Sauda":

Det Stavangerske Dampskibsselskab satte i går et foreløpig punktum for utvidelsen av flåten med motorskipet "Sauda" som fikk sin offisielle innvielse ved en mottakelse ombord. Og D.S.D. kan være godt bekjent av å ta et lite pust i bakken nå, selv om vi håper at pausen ikke blir for lang. Den moderniseringen av flåten som tok til straks krigen var over, har resultert i seks nye skip. De er blant de ypperste i Norge i dag og Stavangerske har med disse skipene fått Norges mest moderne lokalflåte - The White Fleet - som ikke uten grunn er blitt et eksempel til etterfølgelse for de øvrige ruteselskapene i landet.

"Sauda" er et kombinert passasjer- og lasteskip som er bygd etter sjøbuss-prinsippet med de tillempninger som en god plass til lasten gjorde nødvendig. Skroget er et britisk landgangsfartøy som ble kjøpt i 1946. Bruttotonnasjen er 295 tonn. Skipets lengde er 158 fot, bredde 22 fot og dybde i riss 11 fot. En del av stålarbeidene er utført ved Haugesund Mekaniske Verksted, men all innredning, maskinarbeid og noe av stålarbeidet er utført ved D.S.D.s verksted på Klasaskjæret.

Maskineriet er to Paxman Richardo motorer på 300 hk. hver. Skipet har to propeller og farten er 12 mil. For lasting og lossing er "Sauda" utstyrt med en 5-tonns, en 2-tonns og 1 1/2 tonns vinsj. Alle disse er elektriske. Lasterommene og den store åpne bakken måler 10 750 kubikkfot. Det er innkjørsel for biler både akterut og på sidene forut og det er plass til 10 biler.

For passasjerene er det utmerkede bekvemmeligheter. På promenadedekket er det en stor og vakker røkesalong, kanskje den vakreste som er på noen av sjøbussene.  - Innredning og farger gjør oppholdet trivelig og store vinduer gir god utsikt. Denne salongen har 45 sitteplasser. På hoveddekk er det en mindre salong med 28 sitteplasser. Skipet har fem lugarer og en sykelugar. Hele innredningen er gjennomført vakker og praktisk og tjener såvel ingeniører , arkitekekt som arbeidere til ære. Skipet har sertifikat for 428 passasjerer.

Mannskapet har sine lugarer forut. Det er dels en-manns og to-manns og alle er store med pen innredning. - Mannskapet har egen dusj, vaskerom og messe.

Offiserenes lugarer er akterut og er rommelige og vakkert innredet med gode farger.

"Sauda" i Sauda. Bildet er henta frå Stavangerske si jubileumsbok
frå 1955.

Under mottakelsen ønsket direktør Aanensen velkommen ombord og nevnte at "Sauda" er det tredje nye skipet til D.S.D. i 1950. De to første var "Stavanger" og "Sanct Svithun". Selskapet er tilfreds med resultat som er oppnådd med det nye skipet og som vesentlig skyldes det gode arbeid som er utført ved selskapets verksted. Uten å gå teknisk direktør Thorsens ære for nær ville han framheve ingeniørene Endresens og Thorsen og arkitekt Johansens arbeid. Kontinuiteten i Klasaskjærets arbeid opprettholdes av den unge garde under direktør Thorsens faderlige oppsyn. Men resultatet skyldes også at en har en trofast stab av gode fagfolk som ligger på et meget høyt nivå.

Det nye skipet skal fortrinnsvis betjene Sauda-ruten, der det er stort behov for et slikt skip. Men det vil også få rute andre steder og vil avhjelpe et lenge følt savn. Direktøren håper at skipet vil svare til de forventningene en stiller til det, både fra selskapets og distriktenes side.

En kan slå fast at "Sauda" er en betydelig vinning for de distrikter som vil få nyte godt av skipet. Det er praktisk innredet både for last og kanskje ikke minst for kreaturer. Linjene er vakre og skipet er en verdifull og verdig tilvekst til Stavangerskes hvite flåte.

"Sauda" føres av A. Andersen, maskinsjef er Fagerland, 1. styrmann G. Nesvig og restauratør Nils Nilsen.

Klokka 13 i går gikk skipet på representasjonstur til Sauda. I dag går det først en tur til Jørpeland og i kveld skal det til Utstein Kloster på Aftenbladets tur. - I morgen går skipet sin første tur i ruten til Sauda .

Referat fra "Sauda"s besøk i Sauda kommer i morgen. (Avskrift slutt)

"Sauda" på veg ut frå Jørpeland 1. juni 1954.
 Foto frå Widerøes Flyveselskap.

I 2005 snakka eg med Josef Røgenes som var styrmann og seinare kaptein på "Sauda" i tilsaman sju år. - Det var ein koseleg båt sjøl om den var litt tungvint i lasteruta sidan den mangla bomsving i mange år. Radar var det heller ikkje før ut i 1960-åra. Me navigerte med klokke og kompass i dårleg sikt. Det hende meir enn ein gong at med måtte stoppa i Saudafjorden for å finna ut kor me var henne, fortalde Josef Røgenes.

Som ny gjekk "Sauda"i lasteruta til Sauda, men den gjekk også på Sjernarøyane og Vatlandsvågen. Frå 1953 gjekk "Sauda" mellom Stavanger og Haugesund. Båten gjekk frå Haugesund kvar morgon og returnerte på kvelden. Den var også ein hyppig gjest på Jørpeland.

I 1968 gjekk "Sauda" i opplag og året etterpå blei fjordabåten kjøpt av Brødrene Sørensens mekaniske verksted i Stathelle. Nå blei den omdøypt til "Findøla" og brukt til losjiskip. I 1977  havna den tidlegare "Sauda" på skraphaugen.

Etter at denne bloggen blei publisert, skreiv Torstein Randa denne kommentaren på Facebook. Eg limer den inn her for å ha den med:

Torstein Randa Jeg leste en plass at "Hjelmelandsfjord" blei ombygd på betydelig kortere tid på Jøsenfjordselskapets eget verksted på Buøy, enn "Sauda" og "Sand", på de anerkjente verkstedene som Stavangeske brukte. Ja, det var nå far min som sto for mye av snekkerarbeidet då. Han var krye av den båten. Han var med å hentet den i Southampton. "Hundretoånitti" hette den da. Da arbeidet nærmet seg slutten betrodde Kalheimen Far at båten skulle hete "HJELMELANDSFJORD". "bevaross", sa Far, "vel e båten longe, men får me plass te det navnet?