Frå Ropeid til fest og basar i Tigerstaden

Den gamle "Ropeid" har fast kaiplass i Oslo med navnet "Festival".

Lett å dumpa opp i gamle kjenningar for ein gammal, avdanka ferjematros som går og vasar langs kaikantane i Oslo. Sjølv om gamle "Ropeid" er omdøypt til "Festival" og sminka og utspjåka med raud stripe langs skutesida og raude presenningar var det lett å kjenna den igjen. Det opprinnelege navnet Ropeid Stavanger står også på skutesida berre dekka av kvitmaling. I årevis er ferja bruka til blåturar og andre private opplegg i indre delen av Oslofjorden.

I 1965 var den flettande nye og blei sett i ferjeruta mellom Sand og Ropeid same sommaren som Ryfylkevegen blei åpna. Den gamle ferja som hadde same navn blei omdøypt til "Bru" og brukt som reserveferje. Den gamle ferja hadde kjælenavnet "Blomsterkorjå" internt i Stavangerske og blant betrudde ferjeentusiastar.

Både baug og styrehus er lett å kjenna igjen frå gamle dagar.

Den nye fekk sitt oppnavn "Badekaret" då den blei for liten og flytta til Tverrsambandet. Frå 1973 gjekk den Jelsa - Foldøy - Hebnes - Nedstrand. Dette var ein meir vêrhard strekning enn Sandsfjorden.  For å klara sjøane i den indre delen av Boknafjorden, blei ferja utstyrt med hydraulisk løfteport. "Ropeid" blei jo skaplike på eit badekar.

Ei tid gjekk den også under navnet "Fredsbudet" etter at ein skipper om bord brått blei reven med i ein vekkelse. Ikkje sikkert at alle kjenner til "Fredsbudet". Det var ein gammal rutebåt frå Bergenskanten som pinserørsla kjøpte og gav eit religiøst-klingande navn.

Her er det som eg skreiv om den gamle Ryfylke-ferja i boka Fjordabåtene som kom ut i 2005. Denne omtalen sto også i Aftenbladet 6. mars 2004:

Med hydraulisk løftebaug i 1973 fekk "Ropeid" oppnavnet "Badekaret". 

Ryfylke-sliter ble festbåt

 Det vakte ikke særlig stor oppsikt at den nye Ropeid-ferja var på en kort formiddagsvisitt i hjembyen Stavanger i går, kunne Aftenbladet melde 29. mai 1965.

Men man regnet med det ville bli desto større stas når ferja ble satt inn i ruta mellom Sand og Ropeid noen dager senere.

Ferja ble formelt overlevert fra verftet til Stavangerske under Stavanger-besøket. På overtakelsen var en rekke av datidens prominenser til stede: Veisjef Trygve Gimnes, samferdselskonsulent Sverre Hamre og skipsreder Alf Gowart-Olsen, som møtte på vegne av direksjonen i Stavangerske.

Ifølge Aftenbladet var den nye ferja beregnet til å koste 600.000 kroner.

«Ropeid» avløste den gamle ferja med samme navn. Den hadde gått trofast fram og tilbake over Sandsfjorden siden 1946. Den nye ferja kunne frakte biler med opptil 10 tonns akseltrykk.

Gamleferja fikk nå navnet «Bru» og ble brukt som reserveferje. - Det var et stort framskritt da «Ropeid» kom i 1965. Men dette var ikke noen pendelferje og det var jo litt tungvint, sier Bjørn Lund,

som begynte som styrmann på «Ropeid» da den var ny. Johannes Jonassen og Bjarne Grønnevik var kapteiner. I tillegg til kapteinen besto mannskapet av billettør og maskinpasser.

"Ropeid" som ny i 1965.

Ryfylkeveien ble åpnet i 1965. Bilister kunne ta Tau-ferja eller Høgsfjord-ferja og så kjøre Ryfylkeveien til Tøtlandsvik der «Jøsenfjord-ferjen» gikk over til Vindsvik.

Deretter gikk veien til Sand der «Ropeid» krysset fjorden 18 ganger daglig i sommersesongen.

- «Jøsenfjord-ferjen» var større og tok flere biler. Dette førte til at bilene hopet seg opp på Sand.

Derfor ble gamle «Bru» satt inn som ekstra-ferje i flere sommersesonger, sier Bjørn Lund, som likte seg så godt på denne ferjeruta at han ble værende i 34 år til han gikk av i 1999.

- Det er miljøet som avgjør om en liker seg på en arbeidsplass. Ingen sluttet her. Vi ble veldig godt kjent med de reisende. Sjøl om vi gikk fram og tilbake over fjorden hele dagen, var ingen tur lik, sier Bjørn Lund.

«Ropeid» ble ombygd og fikk hydraulisk baugport da den ble satt inn i farten mellom Jelsa og Nedstrand. Nedstrandsfjorden kunne være mye tøffere å forsere enn Sandsfjorden der det aldri har vært så mye som en dønning noen gang.

- Sjøl om «Ropeid» var liten og lav, klarte den seg bra på Nedstrandsfjorden, som kunne være grov mange ganger, sier Helge Røgenes. Han var skipper på ferja i sju-åtte år.

Trafikken på Tverrsambandet var betydelig mindre enn på Sandsfjorden og dermed var det ikke så ofte det sto biler igjen heller. Begge de to tidligere «Ropeid»-kapteinene har sett den gamle ferja si igjen glimtvis i fjernsynsinnslag fra Oslo.

Blant annet skal den være sett på «Hotel Cæsar» på TV2.

For gamle «Ropeid», nå med navnet «Festival», har fast liggeplass på Akershusutstikkeren i Oslo hele året. Den er fortsatt hvitmalt, men har en rød stripe på skutesidene.

- Vi er veldig godt fornøyd med den gamle ferja. Normo-maskinen har gått uten problemer hele tiden, forteller reder og kaptein Kjetil Kversøy.

Fra mai til september brukes «Festival» til blåturer i Oslofjorden og andre arrangementer.

- Av og til dukker det opp folk på bryggekanten som lurer på om det ikke er gamle «Ropeid» som er fortøyd i Oslo.

Det er gjort litt utvendige forandringer på båten, men salongen under dekk er helt uforandret, forteller Kjetil Kversøy.

Fakta: «Ropeid» 1965 - 1987

Historikk: Bygget Blaalid Slip, Raudeberg ved Måløy i 1965. Satt inn i ferjesambandet Sand-Ropeid 1. juni samme år. Ble etter få år for liten og tatt ut av sambandet i 1973.

Flyttet til Tverrsambandet Jelsa, Hebnes, Foldøy, Nedstrand. Stavangerske solgte ferja i 1987.

Eies nå av Trollcruise, Oslo, og brukes til blåturer og lignende. Navn: «Festival».

Maskineri: Normo diesel 150 HK. Som ny hadde ferja en marsjfart på 8,5 knop.

Kapasitet: Sertifisert for 125 passasjerer og 12 biler. mål: Lengde: 26,5 meter. Bredde: 7,5 meter. Dyptgående: 2,8 meter.