Gabbi blei finnmarking og gift på ny!

Gabbi Sømme. Ho var krigshelt i Ryfylke og
 Finnmark-forkjempar då freden kom.

 

Gabbi blei finnmarking med hud og hår hausten 1946. Nå gjekk ho inn for gjenreisinga av Finnmark med same engasjement og intensitet som i sine tidlegare roller i livet.

Her møtte ho også den nye mannen i sitt liv, Leif Andreas Dreyer. Dei blei gift i 1950. Han hadde vore bildekunstnar i sin ungdom, men gav opp kunstnarlivet og var seinare forretningsførar i forsyningsnemnda i Skjervøy.  Gabbi Sømme levde sine lukkelegaste dagar i Finnmark saman med Leif Dreyer.

Nå hadde Gabbi slått seg ned i Alta og fått ein stilling i Sosialdepartementet som sosialsekretær. Ho sorterte nå direkte under statsråd Aaslaug Aasland.

I februar 1947 var ho ein tur tilbake i Stavanger og blei intervjua i "1. mai" under tittelen "Fra vinterkulde i Alta til Middelhavsklima i Stavanger."

I intervjuet langar ho ut i kjent stil: "Gjenreisinga i Nord-Norge er uten sidestykke i Europa, hevder fru Gabbi Sømme. Og går sterkt i rette mot den vettløse kritikken som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Hun har hatt mye å stå i i den korte tiden hun er heime, men et intervju lar hun seg villig avpresse.

Gabbi Sømme har nå vært sosialsekretær i Alta siden november i fjor og driver sin virksomhet vesentlig på samme basis som før, om hun nå har skiftet fra Forsvarsdepartementet til Sosialdepartementet og sorterer nå direkte under statsråd Aaslaug Aasland.

Hennes virksomhet er høyst allsidig og hun nyter en nesten grenseløs popularitet i befolkningen i det høye nord. Nå som før kan vi tenke oss at der står oppslått plakater som den i Hammerfest: - Hu Gabbi spiller fiolin på kaia -----."

Ei hovudoppgåvene til Gabbi Sømme var å få reist samfunnshus og dermed får kulturlivet på fote igjen. Eit av dei største problema i Nord-Norge på den tida var mangelen på elektrisitet. Dei fleste måtte nøya seg med parafinlampe, fortel ho i dette interjuet som er laga av signaturen O – l. 

I desse bloggane har eg i stor grad brukt avisartiklar og bøker som kjeldegrunnlag. Gabbi Sømme blei mykje omtalt i avisene i si samtid. Eg har ikkje hatt kontakt med folk som kjente henne personleg. Eg har heller ikkje greidd å finna bilde-materiale av betydning. Men eg fann ei flott skildrinng av henne i denne avisa  "Finnmarken" mandag 5. mars 2001:

Gabbi Sømme, musiker, kunstner og partisan kjent for sin motstandskamp under krigen og den eventyrlige flukten i Rogalandsheiene. Husmor for "Sørøy-folket" i Skottland mm meldte seg til tjeneste hos Peder Holt i 1945. Hun ble ansatt som sosialsekretær i Alta og siden deltok hun i boligundersøkelsen på Sørøya.

Så skulle det holdes en stor en stor forestilling i Konserthuset i Stockholm hvor våre frihetskjempere skulle hylles. Man mente at Gabbi burde være med, men det var vanskelig å få henne plassert i programmet. Det endte med at hun skulle stå på scenen og vende notebladene når en av våre spilte.

Det uunngåelige spørsmålet dukket opp: "Hva skal jeg ha på meg?" Gabbi la seg ned og de streket opp konturene, og så begynte de å klippe.

Hun havnet på podiet i Konserthuset og gjennomførte sin rolle perfekt. Med sin høyreiste, slanke skikkelse, med sitt lange utslåtte, ravnsvarte hår og folderike grønne silkekjole gjorde hun sterkt inntrykk. 

Hun stjal showet!

(Dette inngjekk i ein artikkelserie av arkitekt Trond M. E. Dancke om gjenreisinga av Finnmark) 

Dette var den niande bloggen om Gabbi Sømme. Eg kjem med ein siste tiande blogg om kort tid.

 

Gabbi drog i trådane då Sørøy-barna fekk fyrsteplass i 17. mai-toget i Stavanger

 

Sørøy-barna stiller seg opp for å gå i spissen for barnetoget i Stavanger 17. mai1946.

Gabbi Sømme tok med all sin energi og entusiasme frå krigstida inn i freden. Nå skulle ho ta seg av flyktningane frå Finnmark som kom fra Skottland i september 1945 og blei plasserte i ein ny leir på Nærland på Jæren. Dei kunne ikkje reisa heim til Sørøya. Tyskarane hadde jamna alt som fanst av bygningar på øya før dei rømde sørover i 1944.

Sørøy-barn på veg til Norge igjen. Bildet sto i "1. Mai" 20 september 1945.

Sørøy-folka hadde gøymt seg for tyskarane og blei seinare berga av allierte krigsskip. Dei blei fyrst med på ein rask tur til Murmansk før dei havna i Skottland etterkvart. Med freden kom dei til Norge og Jæren i 1945. Der blei dei verande eit års tid før dei kunne venda heim til Sørøya igjen.

Eg har ikkje funne beviset, men eg er likevel heilt sikker på at når Sørøy-barna fekk gå fyrst i 17.mai-toget i Stavanger, hadde Gabbi Sømme hatt ein finger med i spelet. Ho hadde mange kontakter i Stavanger og var aldri redd for å bruka dei. Viss du ser på bildet av barna som gjer seg klar til å gå i toget, står det ei kvinne på høgre sida av dei. Det er sikkert Gabbi.

Det var kaffi-rasjonering i Norge i 1946.

I det snaue året som hadde gått sidan flyktningane kom til Jæren, hadde det strøymt på med ulike slags gåver både frå Stavanger og resten av området sjølv om folk ikkje sat i overflod i dette fyrste fredsåret. Sjølv reiste Gabbi Sømme rundt i lag og foreningar og fortalde om livet i leiren, og det som venta flyktningane når dei kom heim til Sørøya. 

Mange av desse barna var våren 1946,  rett før 17. mai, komne tilbake etter eit par vekers "feitekur" i Danmark. Der hadde det ikkje mangla på mat.

Tidlegare Aftenblad-journalist, Bjørn Aage Krane, som er fødd og oppvaksen på Sørøya, laga i 1994 ein reportasje i Aftenbladet der to av Sørøy-barna, kom tilbake til Nærland og fortalde om sine opplevingar der 50 år tidlegare. Du kan sjå reportasjen hans nederst i bloggen.

Eg har også vore så heldig å få tilgang til eit brev som Gabbi Sømme sende til Flyktnings- og Fangedirektoratet 12. november 1945 der ho greier ut om sitt arbeid for å gjera leiren på Nærland klar for å ta mot flyktningane på Nærland: 

"I september sist år ble jeg ansatt i arbeidet med Nærlandsleiren, og allerede noe tidligere var jeg flyttet dit ut for å få skikk på alt rotet etter tyskerne. Det så helt forferdelig ut. Så å si alle vinduene var ute eller så var det brist i dem. Elektrisiteten var i uorden, vannverket var ute av funksjon, ellers var det hærverk på dørlåser, elektriske bryterer etc. Likeledes var badekar og WC ute av stand.

Til første opprydding fikk jeg av kaptein Ueland, hvis uttalelser om leiren jeg vedlegger, låne 50 soldater som på en fremragende måte ryddet opp etter tyskerne, samtidig som de brakte alt utstyr på plass. En del Røde Kors-søstre fra Rogaland sykehus ydet frivillig sin hjelp den siste uka før de evakuerte Sørøy-folk kom fra Skottland 23. september 1945. "

Reportasje i "1. Mai 1945" om livet i leiren. 20. oktober 1945.

Til velferd er det ennå ikke brukt ekstra midler så vi har fått tilbud om midler fra ulike organisasjoner om hjelp. Vi har hatt en filmforestilling i leiren, en stor fest holdt av husmorlaget i Nærbø, det samme blir nå snart gjort av husmorlaget på Bryne. Flere religiøse møter, delvis med musikk, har leirens innbyggere gjerne villet ha. Stavanger teater har lovet å sende noen skuespillere til å underholde, likeså er par av musikerne i Stavanger symfoniorkester.

24 ds skal det være underholdning med fest på Nærbø til inntekt for Sørøy-folket. Damer fra Stavanger høyere skole har sendt ut wienerbrød til lørdags ettermiddags kaffe. Pakker kommer med klær og en del leketøy til barna. En del brukte møbler av alle sorter har vi fått fra Stavanger. De er fordelt på dem som skulle reise nordover.

Det kom inn 300 kroner etter et foredrag om Sørøyleiren holdt av meg. De skal også gå til møbler."

Gabbi Sømme utnytta også sine kjenningar i Ryfylke. Ein liten gutt blei sendt til sognepresten på Hjelmleland etter at mor hans havna på Rogaland sjukehus. Ei jente blei plassert i Jøsenfjorden ein periode for å komma seg etter sjukdom.

Det finst mykje meir å finna om all hjelp som flyktningane på Nærland fekk frå Stavanger og Jæren. I denne bloggen er det ikkje plass til meir.

Reportasjen i Aftenbladet 24. desember 1994.