Krigsskipet som blei «Hjelmelandsfjord»

 

Eit landingsfarty av denne typen øverst, blei til den flotte fjordabåten som blei sett i fart i 1949.

Tenk at eit utrangert krigsskip kunne bli til den vakre «Hjelmelandsfjord»! Heilt utruleg at arbeidet med å byggja om dette fartyet til ein flott fjordabåt, blei gjort på Jøsenfjord Rutelag sitt verksted på Buøy i Stavanger.

Verksted blei det kalla, men det var vel ikkje stort meir enn ei avansert bygdesmia. Det var knapt om varer og rasjonering i desse fyrste etterkrigsåra. Likevel var båten klar til å gå presentasjonstur i august 1949. Ein stor dag for Jøsenfjord Rutelag!

Det utrangerte landgangsskipet hadde Jøsenfjord-selskapet kjøpt sommaren 1946 av Stavanger-mannen Leif Storhaug som budde i London. Han hadde kjøpt 40 slike farty av det britiske admiralitetet som han nå skulle selja vidare.

Stavangerske hadde også kjøpt to slike farty som var komne til Stavanger litt tidlegare. Dei blei også ombygde til rutebåtar og sett i fart i Ryfylke-fjordane med navna «Sauda» i 1950 og «Sand» i 1953.

I 1946 kjøpte Stavangerske også ein ubåtjagar som blei ombygd og sett i fart som flaggskipet «Haugesund» i 1947.

Etter krigen dreiv Leif Storhaug det stort med salg av overskotmateriell frå krigen. Han hadde etablert seg i London som shipping agent i 1930-åra, står det å lesa i Magnus Torgersen si bok «Fjordabådane». Under krigen arbeidde han som sambandsoffiser og hadde fått gode kontakter i British Navy.

Denne båttypen som «Hjelmelandsfjord» tilhøyrte, blei kalla LCG: Landing Craft Gun på engelsk. LCG 192 var båten som Jøsenfjord-karane tok over i Southampton.

Det blei bygd mange slike landgangsbåtar under krigen. Dei blei fyrste gong brukt under landgangen i Walcheren i 1944 der også norske soldatar deltok. Men LCG 192 blei ingen krigsveteran. Den blei bygd på eit verft i Teeside i Skottland og sjøsett i februar 1945. Fyrst  i mai 1945 blei båten levert. Då var det fred i Europa. Den gjekk rett opplag i Southampton i England.

Då desse utrangerte krigsskipa kom for salg til sivilt bruk, såg disponent Magnus Kalheim i Jøsenfjord-selskapet sjansen til å få bygd ein moderne, rask og bilførande fjordabåt. Rett før krigen, i 1939, hadde konkurrenten Stavangerske sett «Fjorddrott» inn i Ryfylke-trafikken. Det var på høg tid med ei modernisering av den gamle fjordabåt-flåten.

I neste blogg kjem historia om då den framtidige «Hjelmelandsfjord» kryssa Nordsjøen hausten 1946. Det var ingen tur for pyser!