fredag 17. februar 2017

Då Rasmine og sønnene døypte "Bøen Senior"

Klare for å døypa "Bøen Senior". Rasmine og sønnene Magnus og
Bjødne. Foto: Harald Sem, Stavanger Aftenblad. 

Skandalen var ganske nær: "Bøen Senior" heldt på å gå på sjøen udøypt. Heldigvis gjekk det godt. Røynde fiskarar er raske på labben og sukkar ikkje med å knusa ei fin, fransk flaske mot ei skuteside når det trengs.

Alt låg til rette for ein strålande dag på Varven på Erøy. Laurdag 24. april 1965. Det nye fartyet som skulle sjøsetjast var pynta med flagg, erfjordbuane hadde funne fram sine finaste kufter og alle som kunne krypa og gå var på plass i god tid før sjøsettinga. Slik var det kvar gong når det var sjøsetting. Det var blitt ein tradisjon.

85-årige Rasmine Bøen skulle vera gudmor for den nye "Bøen Senior" som nå skulle erstatta familieskøyta "Forglemigei" som var kondemnert og senka på fleire hundre meters djup i Jøsenfjorden.

Dei fire sønnene, Ola, Magnus, Erling og Bjørn hadde fordelt rollene ved storhendinga. Magnus og Bjørn skulle assistera Rasmine på land, medan Erling, Ola og faren Edvard var klar om bord. Dei skulle vera med den nye skøyta på sjøen. Aftenbladet var på plass med sin legendariske pressefotograf Harald Sem.

I snart 20 år hadde det vore tradisjon. På Varven hadde dei si eiga bjølle som blei brukt når alt var klart til dåp og sjøsetting. Det blei heilt stilt.

Rasmine gav det nye fartyet navnet og ynskte lukke til på alle hav, men ho heldt på å bli for sein med flaska. Dei var alltid så raske når dei skulle på sjøen, dei nye båtane på Varven. Sonen Bjørn, eller Bjødne som dei sa i Erfjord, greip flaska og sendte den med full kraft etter "Bøen Senior" som var på veg mot sjøen. Puh! Alt gjekk godt.

Og så det fantastisk flotte bildet som Harald Sem tok:

"Bøen Senior" var raskaren enn Rasmine rekna med. Sonen Bjødne greip flaska og sendte den mot fartyet som var
på veg mot sjøen. Magnus støttar mora medan heile Erfjord ser sjøsettinga. Foto: Harald Sem, Stavanger Aftenblad.

I Aftenbladet sto det at dette var byggenummer fire frå Erøyvik Båtbyggeri. "Bøen Senior"var bygd for Edvard Bøen og sønner. Vidare var dt nye fartyet 65 fot langt og tonnasjen 50 tonn. Det var lugarplass til fem mann.

Etter sjøsettinga skulle det monterast maskin, ein Alpha på 220 HK. Denne skulle gi ein fart på 10 knop.

"Bøen Senior" skulle vera ferdig i midten av mai og klar til brislingfisket sommaren 1965.

Aftenbladet skreiv vidare at dette var den første sjøsetting i Suldal. Den forrige,då ferja "Suldalsporten" var ferdig, føregjekk i ferskvatn. (Den nye storkommunen Suldal vare berre fire månader gammal på dette tidspunktet.)

Og her er ordrett siste avsnitt i førstside-saka frå Aftenbladet mandag 26. april 1965: Etter sjøsettingen var en rekke innbudne gjester hos rederne og ble rikelig traktert. Det var i det hele tatt litt av en festlig dag i Erfjord.

Bøen-familien samla til skipsdåp. Fra venstre: Ola, Edvard, Magnus, Rasmine,
Erling og Bjødne. Foto: Harald Sem, Stavanger Aftenblad. 


"Bøen Senior" var med sine 65 fot det største og mest påkosta fartyet som var bygd på Varven i Erøyvik. Men akk. Det blei det siste viss me ser bort frå sjarken "Brilliant" som blei sjøsett i 1973.

Omstillingane sto i kø og venta i 1965 både i Erfjord, Suldal  kommune og resten av verda. Silda var vekk. Sildefiskeria var historie. Dei vakre skøytene frå Erfjord var ikkje etterspurte lenger.

Nå skulle fiskebåtane ha kraftblokk til å dra nota som blei plassert bak styrehuset. Det var ikkje god nok plass til den svære og tunge nota på akterenden på Erfjord-skøytene. Akterenden blei liggjande djupt i sjøen. - Dei blei ryre på rauå, blir det sagt på kvardagsleg fiskar-fagspråk.
"Bøen Senior" er det største fartyet som er sjøsett i Erfjord. Stor stas på
dåpsdagen laurdag 24. april. Foto: Harald Sem, Stavanger Aftenblad.

Både "Bøen Senior" og andre fiskefartøy frå denne tida blei seinare ombygde for å stetta krava til plass og bere-evne. Dei blei forlengde og fekk tverr akterende.

Kjell Bøen - son til Erling - fortel at dei fire brørne var usikre på framtida. Gamle "Forglemigei" var full av råte og måtte skiftast ut. Men sildefisket dabba utover på 1960-talet. Brørne diskuterte om dei skulle droppa nybygg og heller byggja om "Stordøy" til ringnottrålar. Bøarane kjøpte "Stordøy" i 1947. Sidan den tid hadde dei drive med to farty: "Forglemigei" og "Stordøy". To brør på kvar båt.

Gamle Edvard, som på denne tida var mest oppteken med å hjelpa dottera Karen å driva gard i Kilane, sto hardt på at dei måtte byggja nytt. Slik blei det.

Gamlingen, ein fargerik type ifølge Kjell, var ikkje med økonomisk i det nye fartyet, men blanda seg opp i bygginga. Han forlangde eikestevne framme og bak og trykkimpregnerte spant, mellom anna. "Bøen Senior" blei både dyr og påkosta. I Aftenbladet sto det at "Bøen Senior" var 65 fot lang. Eit oppslag i fiskebåtregisteret viser ein annan lengde: 57,4 fot.

Her blir det håva brisling i Sognefjorden. Bjødne styrer arbeidet.
Foto: Ingbjørg Bøen. 

"Bøen Senior" skulle driva med fiske på heilårsbasis, brislingfiske, sildefiske viss silda kom igjen med full tyngde. Det blei brislingfiske om somrane. Den var også på størjefiske fleire sesongar. På "Bøen Senior" var Ola skipper og Bjødne bas. Sonen til Erling, Edvard, tok fiskarfagskulen og var med på "Bøen Senior" frå han var ganske ung.

Tidlig på 1980-talet blei "Bøen Senior" seldt til Myre i Vesterålen. Blei ombygd, tverr bak.

- Eg veit ikkje om "Bøen Senior" eksisterer i dag, seier Kjell Bøen.

Fiskartradisjonane i Bøen-familien er det Einar, sonen til Bjødne, som tek seg av, Einar, med sitt eige farty "Bøen". Han har vore på sildefiske i Nord-Norge i vinter.

Tunge tak når brislingen skulle håvast opp. Frå venstre: Lars Våge, Kåre Nesvik, Edvard Bøen og to risparar frå
Stavenes i Sogn og Fjordane. Har ikkje navn på dei. Foto: Ingbjørg Bøen. 























onsdag 8. februar 2017

Lite fest og basar! Mest hardt arbeid når båtar blir bygde!

Festdag og sjøsetting på Varven var sjeldne saker. Til dagleg var det hardt
arbeid og lange dagar for å verksemda til å gå. Bildet tilhøyrer Torbjørn Erøy.

Bjølleklang, skråtobakk, norske flagg, forvetne karar, kvinnfolk og skuleungar med påfølgjande festivitas var ikkje daglegdags på Varven i Erfjord. Det var berre når ein ny og staseleg båt skulle på sjøen. Kvardagane var prega av hardt arbeid tidleg og seint.

Her sto det gjerne eit halvferdig farty på slippen og tok meir og meir form etterkvart som dagane gjekk. Men kva venta? Har me ein ny båt å byggja når denne skøyta er levert?

Erfjord-skøyta "Ragnhild" var den første som blei fornya og forlengd i 1946 - 1947. Deretter sto "Alken" for tur. Den blei forlengd. Eigar var Ingvald Tednes. Han høyrde også til i nabolaget. Så blei Surnavik-skøyta sett i stand.

Erfjord-buane drog på fiske med båtane sine og mange ville studera arbeidet som var gjort på Varven. Kan dei verkeleg gjera såpass arbeid langt inne i ein fjordabotn? Hallo! Rikstelefon til Erfjord frå Skudeneshavn og Rennesøy. Kva skal dokke ha for å reparera fartyet vårt?

Kva kunne ei slik skøyte kosta? Isak Voll frå Rennesøy sa til Aftenbladet i 1960 at hans skøyte, "Peder W", kom på 180.000 kroner, fiks ferdig i 1957. 180.000 kroner i 1957 tilsvarar 2,4 millionar kroner i 2016. Berre så du vett det!

 Desse karane bygde Follnes. Mann med apehue er Follnes-mann. Framme  frå venstre: Torkel S. Erfjord, Åsvald Erfjord, Sven Erfjord, Far til Follnes, Torjus Erfjord, Laurits Erfjord. Andre rekke: Hans Erfjord, Sigve Svensen, Malenius Surnevik, Bendik Skjerahaug, Lars Solvang, Kåre Erfjord og to Follnesar til slutt. Bildet tilhøyrer Kjell B. Sønstabø.


Dei to unge mennene som hadde starta båtbyggjeriet i Erfjord, arbeidde både tidleg og seint. Dei bygde båtar ute, vinduer, dører, trapper og drivhusluker inne. Det var rekningar å betala og arbeidsfolk å halda i sving. På kveldar og netter blei det rekna og kalkulert for å finna ut kva dei skulle ha for å forlengja den båten og levera nytt styrehus til ein annan. Det var slett ikkje alltid det blei fast fisk. Minst like mange glapp. Andre kunne gjera jobben til lågare pris eller kortare tid. Dei gav inn pris då hjelmelandsbuen Mikal Viga skulle byggja ny båt, Men den glapp. "Viga" blei bygd på Lista. Slik er det å driva båtbyggjeri. Ein kan ikkje berre vinna.

- "Follnes". Det tiande fartyet som er levert av Erøyvik Båtbyggeri i Erfjord sidan starten, var innom Stavanger i går, meldte Aftenbladet, 29. november 1952. "Follnes" var bygd for Lars Folnes med postadresse Fjell pr. Bergen, Sotra med andre ord.

Byggje-arbeidet tok åtte månader og furu var byggjematerial.

"Follnes" i Vågen i Bergen. Her er den rigga som reketrålar.
 Foto: Per Alsaker.


"Follnes" var omlag 70 fot lang og ein 58 hestars Union-motor gav ein fart på åtte knop. I akterkant av styrehuset er ein bestikklugar med radiotelefon. Under er det salong for tre mann. Aktenfor kom byssa. Forut er det lugar for tre mann.

Fartyet skulle brukast til føring av sild og brisling.

Så langt Aftenbladet.

- Follnesane hadde kontakta båtbyggarane på Nordtveit i Hardanger for å få jobben gjort. Det var der Trygve Erfjord og Åsvald Erøy hadde vore for å læra båtbygging. Hardingane hadde fulle ordrebøker. Dei rådde Follnesane til å ta kontakt med oss, fortel Torkel Severin Erfjord, bror av Trygve. Torkel Severin og sambygdingen Syvert Solvang hadde også vore med til Hardanger for å læra båtbyggjarkunsten. Fleire frå Follnes-familien var også med på byggjearbeidet på Varven.

- "Follnes" var ikkje noko nybygg frå Erfjord. Historia startar i 1917. Denne båten blei bygd hjå Ottesen i Sagvåg på Stord i 1917, seier Kjell B. Sønstabø som er ein av dei som veit aller mest om eldre fiskebåtar frå Rogaland og Hordaland.

I fylgje Sønstabø sine notater var Arne B. Tonheim, Eikefjord/Kinn den fyrste eigaren. Han gav nybygget navnet "Bakken". I 1920 blei "Bakken" innført i fiskeriregisteret: SF - 57- K.

I 1925 blei navnet "Follnes" og ny eigar var Lars Olai Eriksen, Foldnes, Fjell. Fiskerinummer: H - 155 - F. I 1952 står Erling Foldnes, med fleire, som eigar.

Frå 1979 blei "Follnes" rogalending. Arne Nessa, Førresfjorden. Då sto den ikkje i fiskeriregisteret lenger.

Martin Håkonsen, Åkrehamn, overtok "Follnes" i 1981. Nytt fiskerinummer: R - 191 - K.

I 1985 blei "Follnes" kondemnert  og solgt til Havøysund patentslipp for avrigging.

"Follnes" blei brukt til føring av sild og brisling. Den var hjelper på sildefisket og på størjesløying.

Dette var alt om "Follnes". Eg er som vanleg åpen for innspel! På forhånd takk!














torsdag 2. februar 2017

Då "Ragnhild" sat bom fast i fjord-isen



Båtbyggjarane på Erøy fekk problem då dei skulle sjøsetja "Ragnhild".
Skøyta sat bommande fast i isen. Dei prøvde forgjeves å sprenga råk med
dynamitt. Skøyta måtte ut for den skulle på sildefisket. Bildet tilhøyrer Torkel
Severin Erfjord.   

Skulle tjukk is på Erøyvika setja bom for unge og optimistiske båtbyggjarar i Erfjord?

Stressnivået var nok høgt og prestisjen sto på spel då det nystarta Erøyvik båtbyggeri skulle sjøsetja sitt første prosjekt vinteren 1947. Fiskeskøyta "Ragnhild" var forlengd, frå 40 til 47 fot og hadde fått nytt styrehus. Alt såg påkosta og flott ut. "Ragnhild" skulle på vintersildfisket og håva inn sild nok til at skøyte-eigarane, Bård og Ånen Fyljesvoll, kunne begynna å betala ned på sluttrekninga på den fornya skøyta si.

Erfjordbuane Trygve Erfjord og Åsvald Erøy  hadde vore i Hardanger året før og lært seg å byggja båtar. I 1946 starta dei eige firma og tok på seg arbeidet med å fornya "Ragnhild". Det hadde blitt ein strek i rekninga viss tjukk is skulle stoppa planane med å sluttføra arbeidet og gjera "Ragnhild" sjøklar til sildafisket i 1947.

Ingen problem med å få skøyta ut av slippen. Men det var ikkje råd å rikka fartyet ut gjennom isen. Dei prøvde fyrst å sprenga råk i isen med dynamitt. Det small og spruta både is og sjøvatn, Men råk blei det ikkje.

Mannen midt på bildet står med tømmersaga som blei brukt til å skjera isen opp i stykke. I bakgrunnen ser du
hesten som drog isblokkene vekk under isen. Bildet tilhøyrer Torkel Severin Erfjord.

"Ragnhild" sat bom fast i isen. 

Heile Erfjord var levande opptekne av dette. Valborg Høivik, kona til Trygve på Israelsneset, gjekk på framhaldsskule i det gamle bedehuset på Erøy, vegg i vegg med Varven. - Guttane i klassen min var mykje meir opptekne av dramaet ut på isen enn av dei boklege fag. Dei gleid på skeisene sine rundt "Ragnhild" og følgde nøye med i det som skjedde, seier Valborg.

Dei ferske båtbyggjarane kom seg ut av isklemma ved hjelp av gammeldagse tømmersager og ein hest. Fjordisen blei skoren opp i forholdsvis små isblokker. Desse drog hesten under isen slik at dei var or vegen. Sakte, men sikkert greidde dei å skjera "Ragnhild" laus frå isen. Deretter blei skøyta buksert   til Hauasundet, omtrent ved rutebåtkaien på Erøy. Der blei "Ragnhild" rigga for sildefisket.

Paul Sverre Fyljesvoll, son av Bård som åtte "Ragnhild" samen med broren Ånen, meiner at skøyta blei taua vidare til Bjørnevik på Hundvåg der den gamle Skandia-motoren på 25 hestar blei skifta ut med ein 40 hestars Union. Den hadde Bård Fyljesvoll kjøpt i Ålesund under krigen.

Dermed kom ei fornya og forlengd "Ragnhild" på sildefisket utpå vinteren i 1947.

"Ragnhild" kom til Erfjord i 1934. Den blei kondemnert og senka ytterst i
Bogsfjorden i 1966. Bildet tilhøyrer Paul Sverre Fyljesvoll. 

"Ragnhild" blei kjøpt på Sjernarøy i 1934 av Sigvald Fyljesvoll, bror av Bård og Ånen. Han lånte 4000 kroner for å få råd til å kjøpa skøyta. Det var fem Fyljesvoll-brør i alt.

I fleire år var Erfjord-skøyta på storsildfisket med garn. Seinare deltok dei i sildefisket som hjelparar for større båtar. Dei var på bommen, som det blei sagt mellom fiskarar på den tida. Då silda blei borte på 1960-talet, blei "Ragnhild" arbeidslaus. Fyljesvoll-skøyta blei kondemnert og senka ytterst i Bogsfjorden i Erfjord i 1966.

Viss nokon sit på meir opplysningar om "Ragnhild", er eg interessert i det. Eg skal lima det inn i bloggen dersom det passar inn.


Kommentarer:
 

På Facebook har det komme desse kommentarane. Tek dei med slik at dei ikkje druknar i Fb-havet:

Tor Olav Følgesvold Eg var der då dette hende, sat på sparken saman med Kjell bror min, og mor skudde. Det var ein litt ubehageleg tur, for sparken støytte borti alle isbitane som hadde fåkje ut over isen og frose fast. Dei brukta båtshakar til å skua isflaka under isen, og så var der ei sirkelsag som dei hadde snudd opp-ned som dei skar med var det snakk om. Var det den hesten drog på tru?
Det siste biletet viser kor skøyta låg til vanleg når ho kvilte - ved Neset i Vik. Oppå haugen i bakgrunne pla Ola og Olga og stundom Nils sitja med langkikkerten og sjå bortpå kaien kven som kom med båten (rutebåten, "dampen") om kveldane.


1951 trur eg det var, at me lasta huset vårt (to etasjar) bit for bit ombord på denne skøyta og frakta det til Høyland i Sandnes. Eg hugsar det som ein forferdeleg lang tur, det gjekk sikkert ikkje fort, tungt lasta som ho var.

Bjorn Nessa Det samme skjedde med skøyta til morfar en krigsvinter på Fister. " Kometen" ble skåret ut av isen fra Fistervågen til Barnevik. Som takk til bygdefolket fikk de dele en fullasta skøyte med sild da han kom hjem etter at fisket var slutt