fredag 30. oktober 2020

Då dampbåten «Hjelmeland» gjekk prøvetur

 



«Hjelmeland» ved kai i Årdal.

I ein lang einspalta artikkel skildra Aftenbladet 27. september 1910 prøveturen med dampskipet «Hjelmeland»Eg måtte stava meg gjennom eposet med gotisk skrift og gammeldags norsk-dansk bokmål. Her har eg skrive av heila stykket slik at dei interesserte kan få med seg overtakinga av fjordabåten. Den var bygd ved Stavanger Støberi & dok og gjekk i fjordane for Stavangerske fram til 1958.


God tur!


Dpsk. «Hjelmeland» 

Igaar foretoges prøvetur


Frå Aftenbladet
1919

arrangeret af Stavanger Støberi & dok med Stavangerske dampskibsselskabs nye fjordedamper «Hjelmeland». Ombord befandt sig de to selskabers direktion, enkelte af funktionærerne, avisernes repræsentanter m. fl., ialt ca. 20 personer.


Man gjennemgik til at begynde med de forskjellige lokaliteter ombord og konstaterte, at «Hjelmeland» er en smuk og usedvanlig praktisk og bekvemt indrettet baad for sit øiemed. Og spesielt vakte naturligvis arrangementet med 3dje plads agterud stor opmerksomhed. Aftenbladet har for kort tid siden indeholdt en detaljeret beskrivelse av skibet, og vi skal derfor ved denne anledning bare minde om, at «Hjelmeland» kan føre føre 322 passagerer, at dens maskine er paa 250 indikerede hestekræfter, og at den er bygget til klasse 1 A 1 – K i Norsk Veritas; dets længde overalt er 120,6 fod, dets bredde 20 og det dybde moulded 9,6 fod.


Efterat skibet var kommet igang og havde sat kursen for Lindøsunde; og videre indover mod Stjernerøy, havde man også anledning til at konstatere, at det gaar usedvanlig rolig og støt. Det er m. h. t. Stabilitet den bedste av alle selskabets fjordebaade. Saavel paa veien indover som tilbage foretoges fartsprøver, og det viste sig, at gjennemsnitsfarten var 10 1/4 mil. Den fart, som er forudsat, er 10 mil.


Paa turen bevertedes deltagerne med kager og vin, og senere servertes smørbrød, boullion, kaffe m. m. Under dette tog skibsreder Jespersen ordet og overleverte paa Støberi & doks direktions vegne «Hjelmeland» til Dampskibsselskabet, idet han udtalte, at det solide og smukke skib vilde hævde sin plads i selskabets øvrige flaade. Indredningen var noget afvigende fra det tilvante, men det var hans mening, at dette vilde vinde bifald og støtte hos befolkningen. Han ønsket selskabet tillykke med «Hjelmeland».


Skibsreder Georg T. Monsen modtog skibet paa selskabets vegne som formand i repræsentantskabet. Han takket for det smukt og solid utførte arbeide og udtalte haabet om, at forsøget med 3dje plads agter vil vise sig heldig.


Direktør Simonsen: Der gør sig mange meninger gjeldende, naar vi skal bygge en slig baad. Mange prosjektet kommer op, og alle lar sig ikke realisere. Der har ogsaa gaat megen diskussion forud for det resultat som nu foreligger, og som selskabet føler sig vel og godt tilfreds med. Han bragte en tak for det udførte arbeide rettet til direktør Gulbrandsen og verkstedets funktionærer, ogsaa fordi man var naad frem til dette resultat med saavidt lidet af skjærmydsler, som tilfældet havde været.

Paa tilbageturen gjorde man en svint indom til Tou, hvor enkelte av deltagerne besaa sig i mølleavdelingen, mens andre besaa sig i bryggeriet.

Ved 5-tiden sattes kursen for byen igjen. Herunder foretoges divers forsøgs-manøvrer. Man demonstrerte, hvorledes man fra det øvre dæk i paakommende tilfælde øieblikkelig kunde stoppe maskinen ved at dra i et håndtag. Man prøved, hvor lang tid der medgik, før skibet gik med fuld fart, til det var «dønn» - fra 1 1/4 til 1 1/2 minut. Og man raabte «mand overbord» for at se, hvor fort man kunde faa ud en baad.

Ved 6-tiden laa «Hjelmeland» ved kaien igjen.





torsdag 29. oktober 2020

«Hjelmeland» dampa ut av soga i 1958

 

I 48 år dampa «Hjelmeland» rundt i Ryfylke. Her er den på veg til kai i Stavanger. 
 Foto: Marthon A. Høiland. Bildet henta frå den nye boka om Stavanger-fotografen.


Då den 48 år gamle «Hjelmeland» blei utrangert i 1958, var dampatida slutt for dei reisande både til Finnøy og Sjernarøyane. Folk var heilt sikkert glad for å bli kvitt dei gamle travarane. Nå var det nybygde, moderne båtar som overtok på heile rutenettet til Stavangerske.


Dei siste åra gjekk«Hjelmeland» mykje på Steinnesvåg, Sjernarøyane og Vatlandsvåg. Men frå 1. desember var det slutt. Då forsvann både «Hjelmeland» og kollega «Øybuen».


«Hjelmeland» ved Idsekaien.  Foto: Aftenbladet.
 

Nybygde «Hjelmeland» blei levert frå Stavanger Støberi og Dok hausten 1910 og var det den fyrste nybygde fjordabåten Stavangerske fekk på 32 år. På prøveturen heldt «Hjelmeland» ein fart på 10,5 knop. Helmik Eriksen var den fyrste kapteinen på den nye båten.


Den nye dampen blei sett inn i Skjoldaruta fyrste vinteren. I den tida starta fjordabåtane frå Stavanger tidleg på morgonen og gjekk ei lang og omstendeleg rute innover i Ryfylke før dei returnerte til byen i kveldinga. Dermed var folk frå fjordane nøydde for å ha ei overnatting i byen. Seinare gjekk båtane innante om morgonen med retur same kveld.


Klasseskiljet var det også på Stavangerske-båtane på denne tida. Dei kondisjonerte sat på plysjen akterut på fyrste klasse. Folk flest reiste på andre klasse.


«Hjelmeland» gjekk i dei fleste rutene i Ryfylke. På Sandeid og Åmsosen, om Hjelmeland og Fisterøyane, Årdal og Sauda.


 «Hjelmeland» si fredagsrute
sommaren 1958.
I 1950-åra gjekk «Hjelmeland» på Sjernarøyane – Steinnesvåg og Rennesøy. Men den var også innom i Skjoldaruta.



I januar 1959 selde Stavangerske «Hjelmeland» til Brødrene Anda for opphogging. Dette arbeidet blei utført same året og «Hjelmeland» blei sletta frå skipsregisteret.


Sommaren 1959 kom den flunkande nye fjordabåten «Sjernarøy» til Finnøy og Sjernarøyane. Den overtok det meste av kaiane der den gamle dampen hadde gått.


(Kjelde: Magnus Torgersen: Fjordabådane)


Nybygde «Sjernarøy» overtok i 1959 mange av kaiane
 der«Hjelmeland» hadde gått. Foto: Stavanger
sjøfartsmuseum.


tirsdag 27. oktober 2020

Full fart med bilar, folk og kinesiske turistar

 


«Eidssund» var ferje-navnet frå 1982 til 1991.
Foto: Digitalt museum.


«Strand» blei denne ferja døypt som ny i 1966. I 1982 blei navnet «Eidssund». I 1991 skifta ferja eigar og nå blei navnet «Fugløysund». I 1998 var det tid for neste navneskifte: «Forsand». Viss det ikkje har skjedd noko dei siste to åra, heiter ferja nå «Showtime» og ligg i vinteropplag på Askøy ved Bergen. Det siste navnet fekk den gamle Tau-ferja i 2009.


«Strand» gjekk som ei kula i 1966.
Eige foto.

Kapasiteten i Tau-sambandet blei fordobla då den nybygde
«Strand» blei sett inn i denne ruta sommaren 1966. Biltrafikken hadde eksplodert etter at personbilsalget blei sluppe fritt i 1960. Før dette hadde det vore rasjonering på privatbilar her i landet. Dermed greidde ikkje «Tau» å ta unna trafikken og det kom ei ny ferja som likna mykje på den gamle.


Men det var ein viktig skilnad. «Strand» hadde 1500 spreke Wichmann-hestar, 250 fleire enn den gamle, under dekk og gjekk som ei kula. Den kom til Tau, slapp bilane på land og fylte bildekket med nye bilar og var klar for å gå igjen fem minutt før ruta.


Folk var jo begeistra for den nye, raske ferja, men det var ikkje sjefane i Stavangerske. Diesel-forbruket var for høgt. Farten blei senka slik at dei to ferjene gjekk like fort. Men dette medførte at maskinane gjekk på eit turtal som førte til vibrasjonar i den nye ferja. Folk merka dette godt og tykte den nye ferja var ubehageleg å reisa med.


Hausten 1969, i ein kraftig hauststorm, fekk «Strand» slått inn baugportane og dei store dørene framme på bildekket. Dette var ei skakande oppleving for dei reisande, men det gjekk heldigvis godt. Andre større uhell har ikkje denne ferja vore innblanda i, så vidt eg veit.


«Ombo» og «Eidssund» i opplag på Klasaskjæret. Foto: Svein Torske.

I andre halvdel av 1970-talet kom det nye pendelferjer i Tau-sambandet. Den nye «Tau» kom i vinteren 1977. Då var «Strand» ferdig i Tau-ruta. Nå blei den plassert i Rennesøy-ruta ei tid og deretter i Midtsambandet der den blei gåande i årevis saman med sin tidlegare kollega i Tau-sambandet som nå hadde fått navnet «Ombo». I 1982 skifta «Strand» navn til «Eidssund».


Frå 1980 hadde Midtsambandet fylgjande kaiar: Stavanger, Talgje, Fogn, Judaberg, Halsnøy, Eidssund, Nord-Hidle, Nesheim, Nedstrand. Ferjekaien på Helgøy kom ikkje før i 1989.


På slutten av 1980-talet var dei gamle Tau-ferjene i ferd med å bli umoderne. Også i Midtsambandet var det tid for pendelferjer.


Det skjedde også andre endringar. Det gamle tradisjonsrike Stavangerske som hadde drive lokaltrafikk i Ryfylke sidan 1855, hadde fått modernitetsnykker. Lokaltrafikken blei utskilt i eit dotterselskap som fekk navnet Rogaland Trafikkselskap. For å markera at det var eit nytt selskap med nytt navn som dreiv ferjene, blei den eine skorsteinsringen fjerrna. Nå var det berre to ringar igjen.


I 1991 blei «Eidssund» overteken av Stavanger-rederiet AS Party som dreiv med blåturar og tilbringartjeneste til oljeplattformene som var under bygging i Gandsfjorden. Redar Jostein Hevrøy kalla ferja for «Fugløysund» som var navnet på eit sund i Austevoll der Hevrøy var oppvaksen. Dette sundet skal ha vore ein svært god fiskeplass.

Frå Aftenbladet 1991.

Redaren hadde uflaks i starten. Han hadde inngått kontrakt med Kværner om å frakta arbeidsfolka som skulle gjera ferdig ståldekket til Sleipner-plattforma i Gandsfjorden. Men betongplattforma gjekk til bånns i Gandsfjorden og dermed hang kontrakten i ein tynn tråd. Men det ordna seg. Ståldekket blei plassert på Marøysteinen og ferdigstilt der og «Fugløysund» gjekk inn i transporten av mannskap dit.

Ferja blei også brukt til blåturar og som restaurantbåt. Derfor blei bildekket heilt innebygd og det blei sett inn store vinduer på styrbord side.


«Fugløysund» blei også utleigd til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og brukt i turistruta Flåm – Gudvangen.


Stavangerske var ikkje ferdig med gamle «Strand». I 1998 blei ferja overteken av Fjordservice AS, eit dotterselskap av Stavangerske. Nytt navn: «Forsand». 


I 2004 blei den nesten 40 år gamle ferja stasa opp i Stavangerske sine gamle fargar og fekk dei tre raude ringane på plass på skorsteinen igjen. Den låg så vakker i Børevigå då Stavangerske runda 150 år i 2005.

Som «Forsand» i 2005. Foto: Aftenbladet.


Gamle «Strand» blei også med inn i nyskapninga Tide Sjø i 2007.


Men i 2009 kvitta det store ferjerederiet seg med den gamle ferja. Nå overtok blåtur-rederiet Showboat på Askøy og nytt navn ble «Showtime». Seinare har denne ferja frakta turistar innerst i Sogn den eine sommaren etter den andre. Smekkfull av kinesarar har den gått trufast mellom Flåm og Gudvangen. Koss det gjekk nå i sommar, veit eg ikkje. 

«Showtime» fullasta med kinesarar i Flåm. Eige foto.



søndag 25. oktober 2020

Frakta freidige strandbuar og fromme finnøybuar

 


Då «Tau» blei for liten i Tau-ruta, blei ferja flytta til Midtsambandet frå 1974. Seinare blei
ferja omdøypt til «Ombo» i 1976. Foto: Stavanger sjøfartsmuseum.

«Tau» var blitt for liten i det hektiske Tau-sambandet. Den hadde frakta all slags frekkasar og ein mengde bilar mellom Strandalandet og Stavanger i meir enn ti år. Frå den var ny, flott og stor i 1961 og fram til den nye fjordaferja «Stavanger» blei flaggskipet på Hidlefjorden mellom Tau og Stavanger sommaren 1973.


«Ombo» i farten. Bildet er henta
frå boka «Ferje-Rogaland».

Kor skulle «Tau» nå gjera av seg? Den blei sendt langt inn i fjordane. Til Sand for å vera Ropeid-ferja fram til den nye ferja «Sand» blei ferdig og kunne setjast inn i ruta i august 1973.


«Tau» fekk ny jobb. Den blei flytta til Midtsambandet der det blei bygd ferjekaiar på øyane ettkvart som det blei avgjort kor kaiane skulle plasserast. På Sjernarøyane var meiningane delte og ordskiftet opphissa. Fyrst i 1974 blei det avgjort at ferjekaien skulle liggja på Nesheim. Same sommaren blei ferjekaien på Fogn teken i bruk. Då måtte «Finnøy» få hjelp for å ta unna trafikken. Midtsambandet gjekk nå frå Stavanger til Talgje, Fogn, Judaberg, Ombo og Nedstrand. «Tau» gjekk to daglege rundturar i denne ruta. Talgje fekk nå fire daglege ferjeanløp i kvar retning.


I si tidlegare rute var det ei travel rute med mykje freidige strandbuar i salongane både tidleg og seint. Nå blei det stort sett ein fredelegare stemning om bord. Ikkje så mange reisande, men på bildekket var det ein travel kvardag når ein skulle plassera kjøretya i rett rekkefylgje slik at ein kunne kjøra dei i land på rett kai.


Etter to år i den nye ruta skifta «Tau» navn til «Ombo».


Her er den tidlegare «Ombo» fotografert som vrak i
Afrika. 


Dei som var så heldige å få jobb om bord i denne ferja, lika seg så godt at dei ikkje ville slutta, blir det fortalt. Men utviklinga gjekk sin gang. Den gamle fjordaferja var i ferd med å bli gammaldags.


Etter travle år i fjordane, blei «Ombo» turistferje på Lysefjorden nokre somrar, før den blei seldt til utlandet og sett inn i trafikk i Vest-Afrika i 1992. Ferja enda sine dagar som vrak på grunt vatn i Ekvatorial-Guinea.

torsdag 22. oktober 2020

Fest og forventningar då «Finnøy» kom!

 

Stor stas då «Finnøy» kom til Nedstrand for fyrste gong 7. mai 1971. Foto: Haugesund Dagblad.

Musikkorps, husmorskule-elevar frå Rygjabø i full mundur og ein mengde bygdefolk var møtt fram då den splitter nye ferja «Finnøy» var på presentasjonstur til Finnøy og Nedstrand 7. mai 1971. Nå var Midtsambandet ein realitet.


I åra som kom, skulle det byggjast nye ferjekaiar i tur og orden på dei andre øyane på ruta mellom Nedstrand og Stavanger.


«Finnøy» passa godt inn i ferjestøa på Judaberg. I Stavanger var ikkje det permanente ferjeleiet klart. Derfor skulle den nye ferja gå frå Ryfylkekaien fram til den nye ferjestøa på Fiskepiren var klar til bruk 1. juni, sto det i Aftenbladet.


Den nye ferja likna mykje på ferja «Rennesøy», men hadde tett baug med tanke på kryssinga av den til tider vêrharde Nedstrandsfjorden og hadde dessutan meir motorkraft.


Lokalavisa «Øyposten» var om bord på presentasjonsturen og fekk med seg navna på mannskapet om bord: Kaptein Jon Christiansen, andreførar Arnt Søllesvik, styrmenn Jan Gitlesen og Per Stangeland, maskinsjef Hjalmar Gundersen, maskinist Erik Nordtveit, matrosar Fredrik Løvvik, Einar Haugvaldstad, Gustav Dale og Svein Nordtveit. I restaurasjonen: Sverre Liabø og Tora Hansen. Dei to siste var gamle kjenningar frå «Fjorddrott», skreiv «Øyposten».  Mannskapet var fordelt på to skift som gjekk to dagar på og to dagar fri.  



Dei andre øyane i Finnøy kommune blei knytta til Midtsambandet etterkvart som ferjekaiane var klare til å takast i bruk. I september 1972 blei Talgje neste øy som blei lagt inn i ruta. Den gamle rutebåtkaien i Gardsvågen var dermed ikkje i bruk lenger.


Ferjekaien var flytta til andre sida av øya for å liggja i leia for ferja. I Aftenbladet var det bilde av den nye ferjekaien, men det er ikkje laga reportasje frå det fyrste ferjeanløpet. Så kor festleg dette må ha vore, har eg ikkje greidd å finna ut.


Kommunetoppar frå Finnøy og bygdefolk var på plass då «Finnøy» kom 
til Ombo for fyrste gong 25. april 1973.

Onsdag 25. april 1973 var det stor stas på Ombo. Då kom «Finnøy» til den nye ferjekaien på Eidssund. Mange ombuar var møtt opp for å helsa ferja og den nye tida velkommen og dei kommunale toppane frå Finnøy var med på ferja frå Judaberg og kasta glans over hendinga.v


Bygdefolket på Ombo kunne nå gleda seg over at sambandet til omverda blei mykje betre. Dermed var det håp om at avfolkinga kunne stansa. Men dette slo vel ikkje heilt til.


I juni 1974 blei Fogn knytta til Midtsambandet. Då var ferjetrafikken blitt så stor at det var kommen ei ferje til inn i denne ferjeruta.


Halsnøy fekk sin ferjekai i 1976 og Nesheim i 1977. Den siste kaien på Nord – Hidle blei teken i bruk i 1980.

«Finnøy» tålte godt litt sjø. Her har den kurs for Kvitsøy.


«Finnøy» blei etterkvart for liten for Midtsambandet. I 1992 blei den teken ut av denne ruta, ombygd og flytta over itl Kvitsøy-ruta. Seinare blei den omdøypt til «Kvitsøy». I 2003 blei ferja seldt til HSD og skifta då navn til «Austrheim».


Den tidlegare «Finnøy» blei seldt til Afrika i 2012. I august i 2019 forliste ferja, nå med navnet «Cameroon», i Guineabukta. Over 100 menneske omkom ved forliset.


tirsdag 20. oktober 2020

«Foldereid» var fyrste Finnøy-ferja



«Foldereid» var fyrste Finnøy-ferja. Den var bygd i 1959. Foto: Ulstein.

 

12. oktober 1970 blei Finnøy og Judaberg med i riksvegferje-alderen. Då begynte leigeferja «Foldereid» å gå i ruta Finnøy – Stavanger. Ferja gjekk tre turar dagleg frå mandag til fredag og låg roleg i helgene.


Denne ferja kom frå Trøndelag. Den var bygd i 1959 og var blitt arbeidsledig då det kom bru over Foldereidstraumen i Namdalen i 1969. Ferja tilhøyrde Namdal Dampskipsselskap, sto det å lesa i Aftenbladet i august 1970.


«Foldereid» var sertifisert for 145 passasjerar og kunne ta mellom 16 og 20 bilar. Marsjfarten var rundt 10 knop.

Annonse i Aftenbladet oktober 1970.


Det var Vegdirektoratet som hadde funne ut at «Foldereid» kunne vera ei passande ferje for Finnøy-sambandet medan ein venta på den nye ferja som var ventande på våren i 1970. Innan den tid skulle ein også ha ei permanent ferjestø klar på Judaberg.


Stavangerske var ikkje spesielt begeistra for «Foldereid». Direktør Erling Ånensen sa til Aftenbladet at rederiet heller ville hatt HSD si ferje «Folgefonn» som midlertidig Finnøy-ferje.


Leigeferja starta klokka sju om morgonen frå Judaberg og brukte ein time og 20 minutt til Stavanger. Den tålte ikkje allverda med grov sjø, blir det fortalt.




Annonse i Aftenbladet oktober 1970.

Slik eg forstår det var det berre lastebilar som fekk komma om bord i «Foldereid». Personbilar var henvist til å bruka «Fjorddrott», «Fjordsol», «Fjordbris». Desse båtene nytta Ryfylke Meieri sin kai i anleggstida. Berre lettare last kunne sendast til Judaberg. Større kolli var henvist til Reilstad-kaien.


Dei rimelege riksvegferje-takstane fekk ein berre bruka på «Foldereid». For dei andre båtane brukte ein stadig lokalrute-regulativet.


Eg har søkt i Aftenblad-arkivet for å finna stoff om «Foldereid», men det er ikkje all verda å sjå. Det er ingen som har engasjert og skrive lesarbrev i avisa om ferja. Viss det er nokon som har stoff og bilde av «Foldereid» medan den var Finnøy-ferje, ville eg gjerne ha kontakt.


Denne ferja returnerte til Trøndelag i mai.


Då var det duka for nye tider og nå kan ein begynna å snakka om Midtsambandet. Laurdag 8. mai var fyrste dagen den splitter nye ferja «Finnøy» gjekk i rute mellom Stavanger, Finnøy og Nedstrand.


Men det må bli ein annan blogg.

fredag 2. oktober 2020

Sven er busseigar, bonde og brann-mann


Sven Gil Westersjø kjører bussen med skuleelevane til Hjelmeland om morgonen og syklar
heim igjen. Då sparer han 900 kroner i ferjebillettar.


Då ein overhendig storm reiste av garde med heile minkagarden til Sven Gil Westersjø i januar 2008, måtte han laga seg ein ny plan for framtida. Han hadde flytta til garden Foss på Jøsneset i 2004 saman kona Ingeborg. Dei er begge utdanna sivilagronomar og Sven hadde jobb i  Norges Pelsdyralslag. Nå var planen å halda fram i konsulentstillinga og etablera sin eigen minkafarm på garden.

- Eg kunne ikkje berre gi opp og reisa frå denne flotte bygda. Nå bestemte eg meg for å etablera min eigen arbeidsplass. Det blei sauer i staden for mink. I dag har me 170 vinterfora sauer på garden, seier 55-åringen som etterkvart har utvikla ein svært mangfoldig arbeidsplass for seg sjøl. Til og med sitt eige buss-selskap.

Kvar dag fraktar han dei 15 skule-elevane frå Jøsneset med ein stor, kvit 50 seters buss til skulen på Hjelmeland. Han er hyra inn av Statens Vegvesen for å frakta skuleelevane trygt forbi ferjekaiane på Nesvik og Hjelmeland der det pågår eit omfattande anleggsarbeid akkurat nå.

Med ein 17 seters-buss starta sauebonden oppdraget med å frakta skuleelevane frå Jøsneset og Ombo trygt fram til skulen på Hjelmeland, Men då corona-pandemien meldte seg i vinter, ville ikkje Hjelmeland kommune godta at elevane blei frakta i ein så trang buss. Det gjekk ikkje meir enn ei veke før det kom ein 50-seters buss til Jøsneset. 

Kjekt å komma ut og møta folk, seier busseigar
Sven Gil Westersjø.

Ein ting er å investera i ein svær buss, men ein må passa på dei daglege utgiftene når ein driv eigen business. Når skuleelevane er levert på Hjelmeland, blir bussen parkert i nærleiken av skulen. Busseiegaren plukkar fram sykkelen sin frå bagasjerommet og syklar heim til Jøseneset. Det kostar 450 kroner for bussen på ferja. Her er det pengar å spara på å trimma.

Når anleggsarbeidet er ferdig på kaiane på Nesvik og Hjelmeland, er busseigaren utan faste oppdrag for bilparken sin: Åtte-setaren, 17- setaren og den svære bussen med plass til 50 passasjerar.

- Ingen grunn til å mista nattesøvnen av den grunn. Sjølv om eg ikkje heilt ser for meg koss dette vil løysa seg, er eg optimist. Eg er ute på turkjøring rett som det er. Alt frå pilgrimar til bryllupsgjester har eg kjørt. Til neste sommar har kommunen planar om å skyssa turistar med turbil til Hagalid, Kleivaland og Nes for å unngå parkeringskaos. Slike oppdrag kan mellom anna bli aktuelle for meg, seier Sven Gil Westersjø som likar  å komma seg ut å møta folk. Det ville bli stusseleg å gå åleina heime på garden med sauene heile dagane.


Firmalogo frå Jøsneset.

Medan han var i militæret tok han førarkort for buss og lastebil. Dette kom vel med på Jøsneset. Han starta som helgevikar i Suldal billag. Seinar har han kjørt for Tide som nå har all rutebusskjøring nord for Jøsenfjorden. Ei tid hadde han også eit oppdrag med å kjøra skuleelevar frå Jøsneset til Hjelmeland. Dessutan kjører han av og til semitrailer for Vartdal plast med fiskekassar frå fabrikken på Viganeset til slakteriet på Hundsnes i Hjelmeland.

Som om ikkje alt dette er nok.  Sven Gil Westersjø er også tilsett som brannmann i det kommunale brannvesent i ein 1,2 prosents stilling. Dessutan har han sidan 2014 hatt ansvaret for å brøyta dei kommunale vegane på Jøsneset.

- Eg fryktar ikkje lediggang. Som mangesyslar dukkar det stadig opp nye sjansar, seier 55-åringen.

Kona Ingeborg er tilsett i fast jobb i Hjelmeland kommune. Dei har tre døtre: Kristiane (18) går på jordbruksskule. Norunn (13) og Anbjørg (11) går på skulen på Hjelmeland og er med i faren sin buss kvar dag. 

Heile bilparken til Jøsneset Transport. Smashing Jøseneset står det bak.