torsdag 26. november 2015

Dei leid lenge på Rennesøy i dampatida!

Ingen oppegåande rennesøybu har nokon gong klaga på "Øybuen".


Rennesøybuar leid mykje då dei måtte betala bompengar for Rennfast. Dei har hatt det vondt seinare også med kolonnekjøring i dei undersjøiske tunnellane sine og så bortetter. Men desse plagene er for ingenting å rekna når ein grev seg lenger ned i historia frå Rennesøy.

I Aftenbladet frå fredag 5. mars 1948 fann eg i kveld fylgjande lesarbrev med den nokså blodfattige tittelen "Rennesøy-ruten":

Lesarbrev i Aftenbladet 5.mars 1948.


For lenge siden hette "Forra" "Øybuen" og trafikerte Rennesøy-ruten. Da var det gromme greier, inntil den brant opp ved bryggen på Sørbø i 1912. Etter dette ble den solgt av D.S.D. Vi fikk så d/s "Sotra" som ble omdøpt til den nåværende "Øybuen" - en etter omstendighetene ganske bra båt, når en ikke klager, men noen stor fremtid i Rennesøy-ruten har den ikke.

Så gikk år etter år. "Øybuen" kom og gikk - til vi i dag skriver 1948. Det er mange passasjerer og meget last den har transportert i alle disse år, og "Øybuen" er kjær for oss alle i denne rute. En tid før siste verdenskrig hadde den sin konkurrent, m/k "Askøy" og som et mottrekk fikk vi en moderne "Ekspress".

Men så kom krigen. "Ekspress" uteble, og plutselig dukket "Forra" på nytt fram. Nå var den atter kommet i DSDs eie. Vi måtte da være glade for hva vi fikk, og ingen klaget. Vi i Rennesøy-ruten er et rolig folkeferd. Det er sjelden at noe har vært skrevet om vår rute.

En lite historie som hendte forleden er her passende. "Forra" skulle gå til Jørpeland i steden for en annen båt. Men så kom forandringen. "Øybuen" ble tatt ut av Rennesøy-ruten og "Forra" satt inn. Det var altfor risikabelt å sende "Forra" til Jørpeland.

Da krigen var over, trodde vi selvfølgelig at vi skulle få en bra båt. Men i 1948 dukket atter "Forra" fram og nå er det snart slutt på vår tålmodighet. La oss få en hurtiggående "Ekspress" for passasjerer parallelt med "Øybuen" for last.Det må være et rimelig krav. Nå har vi her på Rennesøy fått en flott buss som trafikkerer ruten Vikevåg - Sørbø. Det er i stil med tiden for det reisende publikum.

Så leser vi i pressen om "Haugesund", "Fjorddrott", "Fjordsol" og "Fjordbris", og hver gang tenker vi trafikkanter i Rennesøy-ruten: Nå må det bli en forandring for oss, men da må "Forra" bort.

Klagebrevet er underteikna med Rennesøybu.

Stavangerske registrerte kritikken. 10 år seinare kom den nybygde rutebåten "Rennesøy". Den kjære "Øybuen" blei spiker.

Ein rask historie til slutt: Ein fjordabu møtte i retten tiltala i ei straffesak. Han blei spurt om han var tidlegare straffa. - Ikkje anna enn eit år som matros i Rennesøy-ruta, svara han.

Etter at dette var publisert skreiv Ottar Sandanger følgjande kommentar på Facebook:

Ottar Sandanger Forra hadde Sæbøvåg som overnattingshavn i ganske mange år. Lilleland var kaptein og "Forra-Sven" var styrmann. Og Johannes Østhus var matros, trur eg. Everdine dreiv med reinhald.

Ståle Randa:  Kommentar te slutten: Det va så kort mellom kaiane at der va aldri fred å få.




torsdag 19. november 2015

Min kamp med tomater mot prostata-kreft

Steikte tomater til frokost kvar dag frå nå av. 


Steikte tomater til frokost kvar einaste morgon er mitt nye våpen mot prostatakreft. Dette blir ganske godt når du strør litt timian på. Trur eg skal kutta ut det kokte egget til fordel for tomatene.

Ei agressiv variant av prostatakreft tok livet av far min då han var 77 år gammal. Denne kreften utvikla seg relativt raskt og blei vond og smertefull for pasienten. For å seia det rett ut: Det var godt for far min å få døy.

Slik som eg kjente far som eit ekte mannfolk, reknar eg med at eventuelle sjukdomsplager heldt han for seg sjøl. Han sa ingenting til sine næraste og kom sikkert til lege altfor seint. Då var det lite å gjera utover strålebehandling for å forsinka sjukdommen då den begynte å angripa skjelettet.

Som son av far min kan det kanskje vera fare for at eg får denne forferdelege sjukdommen. Det står klart for meg at sjølv eg skal døy ein gong. Men ein så smertefull sjukdom som far min fekk, det, vil eg helst sleppa.

Derfor tok eg opp spørsmålet om prostatakreft med fastlegen min for fleire år sidan. Eg avla både urin- og blodprøve. Prøvane var negative. Det betyr at dei var positive for meg, Ingen teikn på kreft.

Eg har ein filleonkel som nå er 99 år. Han er åndsfrisk, men ikkje like sprek som før. - Åra mellom 80 og 90 var dei beste i mitt liv. Men etter 90 har det gått nedover, seier han.

Far til filleonkel blei 105 år. - Ein legetabbe tok livet av han, seier filleonkel. Hadde det ikkje vore for denne klønete legen hadde den gamle vore mellom oss levande den dag i dag, frisk og rørig, nærare 200 år gammal.

Både far og son var adventistar. Om adventistane er det sagt: Dei levde som ville dyr. Dei verken røykte eller drakk.

Dette siste stemmer på filleonkel. Han har levd som ein asket. Når han har vore på middagsbesøk, har han forsynt seg med saus og poteter, men unngått både kjøt og fisk. Søte dessertar av ulike slag har han derimot meska seg med. Kosthaldet til denne mannen har i hovudsak vore brokkoli og andre grønnsaker, nøtter og druer. Slik eg ser det, har han levde eit langt, men uendeleg kjedeleg liv.

Sist eg avla prøver hos fastlegen hadde PSA-verdien gått opp. Eit lite fareteikn, men foreløpig er det ingen grunn til panikk, forsikrar fastlegen min. Eg skal inn og avleggja prøver igjen om ein månads tid for å sjå om verdiane er på veg opp. (Grunnen til at eg hugsar PSA, er at eg alt i min barndom lærte om motorsykkelmerket BSA.)

Google og filleonkel fortalde akkurat same soga-


Etter det siste legesøket kom eg på noko som filleonkel sa: Du unngår prostatkreft med å eta tomater. Men hugs: Dei må vera varmebehandla.

Eit raskt Google-søk avslørte at filleonkel ikkje var heilt bort i skoddå slik eg ofte har tenkt. Det kom opp ein masse om tomater og prostatakreft.

- En ny undersøkelse tyder på at tomater og brokkoli i kosten kan hemme utviklinga av prostatakreft. Særlig hvis du spiser de to grønnsakene sammen, sto det i ingresse på den første sida eg klikka meg inn på.

Han er kjent for sine brokkoli-orgier, denne filleonkelen min.

Derfor hiver eg nå inn på brokkoli og steikte tomater og reknar med at PSA-verdiane har begynt å rasa nedover igjen.

Frå før et eg bananer mot høgt blodtrykk.
























tirsdag 17. november 2015

Misnøye med Suldalsdampen og klaging på DSD

Oppslag i Aftenbladet 14. november 1950.


Finst det meir underhaldande lesnad enn ei godt skrive kommunestyre-referat? Svaret mitt er nei. Når livsviktige båtruter står på sakslista, gløda dei gamle bygdepolitikarane skikkeleg. Denne perla frå Suldal heradstyre sto i Aftenbladet 14. november 1950. Opplysande også. Visste du at det ikkje gjekk å reisa frå Stavanger til Nesflaten på ein og same dag?

9. november 1950 styrte ordførar Erling Ritland møtet der båtrutene på Suldalsvatnet blei drøfta. Eg har ein sterk mistanke om at det er Johan Veka, kjend lærar i Bråtveit-krinsen og Aftenblad-skribent som har skrive referatet. Deretter er det heilt sikkert kvalitetssikra av dåverande redaksjonssekretær i Aftenbladet, Jon Moe. Han var jo også frå Suldal.

- Rutene må vera slik at folk frå Øvre Suldal kan komma heim frå Stavanger på ein dag, krev mennene i Suldal kommunestyre. Stavangerske får på pukkelen for å ha motarbeidd planen om å erstatta dampmaskinen i D/S "Suldal" med motor. Eg gjer merksam på at dette er  Suldal kommune før den store kommunesamanslåinga i 1965.  Les og lær!

D/S "Suldal" blei sett i fart i 1885. Suldalsporten og dampen var
vore eit ynda fotomotiv  i mange år. 


Ruteordninga på Suldalsvatnet.

Ordføraren tok opp spørsmålet om betre båtruter på Suldalsvatnet, og las opp det som har vore skrive i Aftenbladet om rutene.

Leiv Haugen ville ha ein skipnad slik at det vart råd å koma frå Stavanger til Øvre Suldal same dagen.

Tormod Mehus meinte det var ikkje greitt å få det til i tida 15. november - 15. februar. Men frå 15. februar måtte det kunna la seg gjera. Han er med i Turisttrafikknemnda, og hadde der teke opp spørsmålet om direkte rute Stavanger - Sand i sommarhalvåret. Og likeeins dette om rutesamband ein dag i veka Stavanger - Øvre Suldal og Røldal om vinteren. Han  meinte at bygdene måtte takast meir med på råd når rutene vert sette opp. Han ville og ha søndagsrute på Suldalsvatnet.

I samband med det om søndagsrute opplyste Kleng Vårvik at heile billettsalet i kyrkjeruta bededagen var på 22 kroner!

Gabriel Roaldkvam: Ein kan ikkje byggja berre på det. Og han han heldt fram at DSD la seg på tverke for ei rasjonell rutedrift på Suldalsvatnet. Det var mykje DSD å takka at ein ikkje hadde fått motor installert i D/S "Suldal", endå ein då ville fått stuttare reisetid og spart mange pengar.

Tormod Mehus: Etter dei opplysningar er har, ville ein då spart 100 kr. pr. tur.

Ola Vetrhus kritiserte dei gamle rutene. Han hadde den tokken at det var byfolk som dirigerte bygdene her.

Åke Herabakke totte og rutene på Suldalsvatnet var lite tidhøvelege.

Ordføraren var klår over dei økonomiske vanskane som Suldal Dampskipsselskap hadde, men han totte selskapet tok lite omsyn til folk i Øvre Suldal t.d. når det galdt kommunale møte på Osen, og han kom med dette framlegget til ei oppmoding til Suldal Dampskipsselskap:

"Det vil vera ei stor føremun for folket i Øvre Suldal om ruta vert brigda slik at ein sløyfa ruta frå Osen fredagskvelden og at ein i staden får ruta frå og til Osen laurdag. Ein bed om at dette brigde vert gjort straks."

Framlegget vart vedteke samrøystes. Eit framlegg frå ordføraren om at rutene på Suldalsvatnet fra 1. mars vart ordna slik at ein kunne koma fram på Suldalsvatnet same dagen frå Stavanger, vart vedteke mot ei røyst, Kleng Vårvik. Han ville ikje vera med på noko tidfesting.

D/S "Suldal" slik den såg ut etter 1953.


Heradstyret sa samstundes frå at det ville vera til stor økonomisk vinning for D.S. "Suldal" om ein bytte ut dampmaskinen med motor, og attpå ville får betre ruter.
Til opplysning: D.S. "Suldal" blei ombygd til motorskip i 1953. Prøveturen gjekk 29. oktober 1953. Båten var då kvitmalt og såg ut som den var ny, blei det meldt. Rutebåten blei sett i fart alt i 1885.
Rutetrafikken på Suldalsvatnet tok slutt 31. desember 1978. Då var Suldalsvegen teken i bruk.

I nyare tid er "Suldal" restaurert og omgjort til veteranbåt igjen.













søndag 15. november 2015

Sjølkoka graut og mykje skryt om "Sauda"

"Sauda" gjekk i Sauda-ruta som ny, men seinare blei den
 bruka i mange Stavangerske-ruter.  


Når akterdekket på rutebåten er fullt av kyr og mannskapet om bord lagar maten sjøl. Då gir svaret seg sjøl. Matrosane mjølkar kyrne. Nok mjølk til å koka graut til heile mannskapet.

Då rutebåten "Sauda" gjekk i lasterute frå Stavanger til Sandeid sommaren 1965, frakta dei i vekesvis på NRF-kyr. Dei kom fra Austlandet  med tog og så vidare med båt til Sandeid. Matros Sverre Vik frå Sjernarøy sørga både for at kyrne blei mjølka og grauten blei kokt. Dette fortalte Malvin Langvik, mangeårig Stavangerske-skipper, til meg i 2005 før eg skreiv bok om fjordabåtane i Ryfylke. Langvik var ein av dei som åt seg mett på grauten.

Grunnen til at eg bloggar om dette i dag: Eg kom over ein panegyrisk, overstadig begeistra artikkel om den nye fjordabåten "Sauda". Den sto i Aftenbladet fredag 30. juni 1950. Sjølv om journalisten som skreiv reportasjen ikkje er kreditert, tippar eg at det er Johan Lundbø som var fast rutebåt-journalist i avisa på den tida.

Aftenbladet fredag 30. juni 1950.


Eg har skreve av reportasjen ord for ord. Håpar det er til glede for dei som er like sære som meg sjøl. Til slutt tek eg ein rask historikk på "Sauda":

Det Stavangerske Dampskibsselskab satte i går et foreløpig punktum for utvidelsen av flåten med motorskipet "Sauda" som fikk sin offisielle innvielse ved en mottakelse ombord. Og D.S.D. kan være godt bekjent av å ta et lite pust i bakken nå, selv om vi håper at pausen ikke blir for lang. Den moderniseringen av flåten som tok til straks krigen var over, har resultert i seks nye skip. De er blant de ypperste i Norge i dag og Stavangerske har med disse skipene fått Norges mest moderne lokalflåte - The White Fleet - som ikke uten grunn er blitt et eksempel til etterfølgelse for de øvrige ruteselskapene i landet.

"Sauda" er et kombinert passasjer- og lasteskip som er bygd etter sjøbuss-prinsippet med de tillempninger som en god plass til lasten gjorde nødvendig. Skroget er et britisk landgangsfartøy som ble kjøpt i 1946. Bruttotonnasjen er 295 tonn. Skipets lengde er 158 fot, bredde 22 fot og dybde i riss 11 fot. En del av stålarbeidene er utført ved Haugesund Mekaniske Verksted, men all innredning, maskinarbeid og noe av stålarbeidet er utført ved D.S.D.s verksted på Klasaskjæret.

Maskineriet er to Paxman Richardo motorer på 300 hk. hver. Skipet har to propeller og farten er 12 mil. For lasting og lossing er "Sauda" utstyrt med en 5-tonns, en 2-tonns og 1 1/2 tonns vinsj. Alle disse er elektriske. Lasterommene og den store åpne bakken måler 10 750 kubikkfot. Det er innkjørsel for biler både akterut og på sidene forut og det er plass til 10 biler.

For passasjerene er det utmerkede bekvemmeligheter. På promenadedekket er det en stor og vakker røkesalong, kanskje den vakreste som er på noen av sjøbussene.  - Innredning og farger gjør oppholdet trivelig og store vinduer gir god utsikt. Denne salongen har 45 sitteplasser. På hoveddekk er det en mindre salong med 28 sitteplasser. Skipet har fem lugarer og en sykelugar. Hele innredningen er gjennomført vakker og praktisk og tjener såvel ingeniører , arkitekekt som arbeidere til ære. Skipet har sertifikat for 428 passasjerer.

Mannskapet har sine lugarer forut. Det er dels en-manns og to-manns og alle er store med pen innredning. - Mannskapet har egen dusj, vaskerom og messe.

Offiserenes lugarer er akterut og er rommelige og vakkert innredet med gode farger.

"Sauda" i Sauda. Bildet er henta frå Stavangerske si jubileumsbok
frå 1955.

Under mottakelsen ønsket direktør Aanensen velkommen ombord og nevnte at "Sauda" er det tredje nye skipet til D.S.D. i 1950. De to første var "Stavanger" og "Sanct Svithun". Selskapet er tilfreds med resultat som er oppnådd med det nye skipet og som vesentlig skyldes det gode arbeid som er utført ved selskapets verksted. Uten å gå teknisk direktør Thorsens ære for nær ville han framheve ingeniørene Endresens og Thorsen og arkitekt Johansens arbeid. Kontinuiteten i Klasaskjærets arbeid opprettholdes av den unge garde under direktør Thorsens faderlige oppsyn. Men resultatet skyldes også at en har en trofast stab av gode fagfolk som ligger på et meget høyt nivå.

Det nye skipet skal fortrinnsvis betjene Sauda-ruten, der det er stort behov for et slikt skip. Men det vil også få rute andre steder og vil avhjelpe et lenge følt savn. Direktøren håper at skipet vil svare til de forventningene en stiller til det, både fra selskapets og distriktenes side.

En kan slå fast at "Sauda" er en betydelig vinning for de distrikter som vil få nyte godt av skipet. Det er praktisk innredet både for last og kanskje ikke minst for kreaturer. Linjene er vakre og skipet er en verdifull og verdig tilvekst til Stavangerskes hvite flåte.

"Sauda" føres av A. Andersen, maskinsjef er Fagerland, 1. styrmann G. Nesvig og restauratør Nils Nilsen.

Klokka 13 i går gikk skipet på representasjonstur til Sauda. I dag går det først en tur til Jørpeland og i kveld skal det til Utstein Kloster på Aftenbladets tur. - I morgen går skipet sin første tur i ruten til Sauda .

Referat fra "Sauda"s besøk i Sauda kommer i morgen. (Avskrift slutt)

"Sauda" på veg ut frå Jørpeland 1. juni 1954.
 Foto frå Widerøes Flyveselskap.


I 2005 snakka eg med Josef Røgenes som var styrmann og seinare kaptein på "Sauda" i tilsaman sju år. - Det var ein koseleg båt sjøl om den var litt tungvint i lasteruta sidan den mangla bomsving i mange år. Radar var det heller ikkje før ut i 1960-åra. Me navigerte med klokke og kompass i dårleg sikt. Det hende meir enn ein gong at med måtte stoppa i Saudafjorden for å finna ut kor me var henne, fortalde Josef Røgenes.

Som ny gjekk "Sauda"i lasteruta til Sauda, men den gjekk også på Sjernarøyane og Vatlandsvågen. Frå 1953 gjekk "Sauda" mellom Stavanger og Haugesund. Båten gjekk frå Haugesund kvar morgon og returnerte på kvelden. Den var også ein hyppig gjest på Jørpeland.

I 1968 gjekk "Sauda" i opplag og året etterpå blei fjordabåten kjøpt av Brødrene Sørensens mekaniske verksted i Stathelle. Nå blei den omdøypt til "Findøla" og brukt til losjiskip. I 1977  havna den tidlegare "Sauda" på skraphaugen.

Etter at denne bloggen blei publisert, skreiv Torstein Randa denne kommentaren på Facebook. Eg limer den inn her for å ha den med:

Torstein Randa Jeg leste en plass at "Hjelmelandsfjord" blei ombygd på betydelig kortere tid på Jøsenfjordselskapets eget verksted på Buøy, enn "Sauda" og "Sand", på de anerkjente verkstedene som Stavangeske brukte. Ja, det var nå far min som sto for mye av snekkerarbeidet då. Han var krye av den båten. Han var med å hentet den i Southampton. "Hundretoånitti" hette den da. Da arbeidet nærmet seg slutten betrodde Kalheimen Far at båten skulle hete "HJELMELANDSFJORD". "bevaross", sa Far, "vel e båten longe, men får me plass te det navnet?





















torsdag 12. november 2015

Endar veteranbåten "Øybuen" som vrak for dykkarar?

I 12 år gjekk "Øybuen" på byøyane. 

Vil "Kontrari", tidlegare "Øybuen", "Riskafjord", "Schleswig Holstein", enda sine dagar som dykkarmål for Egersund Dykkeklubb? Spørsmålet er brennande aktuelt nå etter at Dalane Tidende hadde ei to siders oppslag om saka sist fredag.

Egersunderen Henrik Einar Seglem har vore eigar av den tidlegare rutebåten sidan 1999. Han har brukt "Kontrari" som turbåt i mange år. Men nå er ikkje dette aktuelt lenger, seier Seglem til Dalane Tidende.

"Kontrari" slik den ser ut i dag. (Foto: Johan Aakre)


Tor Inge Leidland, leiar i dykkeklubben, lanserte forslaget om å bruka "Kontrari" som dykkarmål. Klubben ynskjer å senka eit farty på 20 - 25 meters djup mellom Skarvøy og Auglend rett utanfor Egersund.

- Eit kjekt prosjekt, seier Henrik Einar Seglem til Dalane Tidende. Han steila rett nok då han fyrst blei spurt om han kunne tenka seg å senka "Kontrari", men etter å ha tenkt seg om, har han skifta meining. Nå stiller han skuta til disposisjon for dykkarklubben. Nå blir det ein lang prosessen  med å få løyve til å senka båten. Mange i Stavanger hugsar den som byferja "Øybuen".  Den gjekk i rute mellom byøyane som var ein del av Hetland kommune fram til 1965.

- Viss seriøse folk fra Stavanger-området tek kontakt med tanke på å ta vare på "Kontrari", må vi tenka oss om, seier Johan  Aakre som også har vore med på planane om å senka veteranbåten.

Oppslaget i Dalane Tidende sist fredag. 


"Kontrari" blei bygd i Danzig som slepebåt i 1933. Fram til andre verdenskrig blei den brukt som slepebåt i Kielkanalen med navnet "Schleswig Holstein". Den kom til Norge under krigen. I 1949 blei den kjøpt av AS Riskafjord som krigsbytte for 50.000 kroner. På Sigurd Sagens båtbyggeri på Hommersåk blei den ombygd til rutebåt og fekk navnet "Riskafjord".

 Berre for ordens skuld: Den forrektige "Riskafjord" har i alle år hatt navnet "Riskafjord II". Den seilte på Riskahavet i mange år både før og etter den litle "Riskafjord".

Sommaren 1950 blei "Riskafjord" sett inn i rutefarten mellom Hommersåk og Stavanger. Den tok 120 passasjerar. Ein tysk dieselmotor gav båten ein topp-fart på 11 knop.

1. april 1963 blei AS Øyane ny eigar av "Riskafjord" som nå fekk eit nytt tradisjonsrikt navn: "Øybuen". Nå var det tid for ny ombygging og nytt styrehus. Denne gongen ved Brødrene Bjørnevik. Den gamle dieselmotoren blei erstatta av ein tre-sylindra 150 hestars Wichmann som gav 10 knops fart.

Eg har eit personleg minne frå den perioden. Sommaren 1966 var eg sommarmatros på "Hjelmelandsfjord". Då sto me og beundra "Øybuen" som snudde på femøringen etter å ha bakka ut frå sin faste plass innerst ved Steinkarkaien. Den snudde innerst i hålet og dunka ut mellom Høgsfjord-båtar ved Steinkarkaien og Jøsenfjord-båtar ved Jorenholmskaien. Gløymer aldri det flotte ekkoet av Wichmann-lyden frå veggen på det kommunale fryseanlegget.

"Øybuen" heldt det gåande som øyaferja fram til 1975 då den blei erstatta av dei nybygde båtane "Vassøy" og "Roaldsøy". Den gamle slitaren gjekk i opplag.

Styrehuset fra fiskebåten "Sola" står i dag på "Kontrari".
 Kilde: Hans Georg Knutsvik.


I 1978 kjøpte Stavanger-mannen Reidar Christensen båten og gav den navnet "Primavera". Seinare blei den seldt til Masfjorden og vidare til Trondheim før den enda opp i Egersund. Etter  "Øybuen"-epoken er styrehuset skifta ut. Dette sto, ifølge Hans Georg Knutsvik, tidlegare på fiskebåten "Sola" som tilhøyrte Christian Bjelland.

Eg skreiv om "Kontrari", tidlegare "Øybuen", "Riskafjord", "Schleswig Holstein" i boka Fjordabåtene som kom ut i 2005. Har du boka kan du slå opp på side 60.



















mandag 9. november 2015

Ny DSD-sjef, dødsulukke med sirkelsag og ein tysk villmann

Mykje spennande lesestoff på ei slik førsteside
 frå april 1949.
- Det vil alltid være behov for skip mellom Stavanger og Oslo, fastslo den nye Stavangerske-direktøren i eit intervju med Aftenbladet lørdag 24. april 1949. Sørlendingen hadde nettopp avløyst direktør Johansen og hadde tydelegvis funne seg vel til rette i Stavanger. - Her håper jeg å bli riktig lenge, sa Aanensen og det blei han.

DSD-sjefen teikna av Henry Imsland
Han var ein autoritær sjef av den gamle skulen. Med han som sjef gjekk Stavangerske frå damp til diesel og vidare til hydrofoil og westamaranar. Ikkje før westamaranen "Sauda" blei sett i trafikk sommaren 1972, blei Aanensen takka av etter 23 år.

På ein mørk og våt novemberdag kan ein trygt klikka seg inn på nettet og lesa i gamle aviser. Kan henda eg finn noko spennande.

- Det høres lett at den nye Stavangerske-direktøren er sørlending, selv om han ikke taler sørlandsdialekten purt og rent lenger, heiter det i Aftenbladet.

- Alt er ved det beste i Stavangerske, blei hans standardsvar når journalistane ringte til han og hadde kritiske spørsmål.

Ikkje alltid så lett å konsentrera seg om eit langt, audmjukt direktør-intervju. Andre overskrifter på fyrstesida lokka meg vekk frå kjedelege næringslivsspørsmål.

Dødsulukke i Saudafjorden. Osmund Hylen datt over sirkelsaga og vart drepen. Osmund Hylen var fiskar. Han hadde teke seg ein tur til sagbruket på Ås i Saudafjorden. Under arbeidet sto han på ein avsats over saga. På ein eller anna måte mista han jamvekta og fall over saga. Han vart stygt skada og døydde straks.

Fiskar Osmund Hylen omkom på tragisk vis


Lensmann Rasmussen på Sand opplyser at saga var skjerma på vanleg måte, men skjermen blei bøygd til sides under fallet.

Ommund Hylen var i 45-årsalderen og var ikkje gift. Førre valperiode var han med i Sand kommunestyre, står det til slutt i avis-meldinga.

Den tyske soldaten overgav seg fyrst i 1949


Den siste villmann. Eg har høyrt om japanske soldatar som gøymde seg vekk ulike stader i Asia etter krigen og først mange år etterpå våga å komma fram. Men at det gjekk tyske soldatar rundt i den norske fjellheimen i dei fyrste åra etter krigen, var ukjent for meg. I Ytre Namdal blei ein skinnkledd mann overmanna av lokale fjellfolk. Den skinnkledde mannen viste seg å vera ein tidlegare tysk soldat, melder Aftenbladet.

Alle som er abonnentar på Aftenbladet kan gå inn i arkivet via e-avisa til Aftenbladet. Mykje spanande å lesa!