«Frøken Fryd»-fiasko og null slusing i Skjoldastraumen!

Slusene i Skjoldastraumen. Lilleskog bilverksted i bakgrunnen ordnar slusing.

«Frøken Fryd»-besøket i Isvik gjekk i vasken og draumen om å gå gjennom Norges einaste saltvannsslusa i Skjoldastraumen med eigen båt, blei ikkje realisert.

At det fanst ei slusa i Ryfylke, har eg visst om sidan eg var guttunge, og det har fascinert meg i alle år. Her gjekk Stavangerske sine rutebåtar til Skjold gjennom i alle år til rutene blei nedlagde. Men slusa er stadig i stand og operativ for dei som ynskjer å sjå seg om i Skjoldafjorden og Grindafjorden.

Me har feriert i båt i mange år og vore på tokt både til Nord-Norge og til Sverige og Danmark. Men nå har me kvitta oss med den store motorbåten og fått ein av meir beskjeden storleik. Og sidan det av ein eller annan grunn ikkje lenger er så in å reisa så langt av garde på omfattande turar i år, planla med turen til ein for oss ukjent del av Ryfylke-bassenget.

Alt låg til rette for ein strålande tur. Fjorden låg blank mellom Hjelmeland og Ombo. Det var berre å olja seg inn for ikkje å bli oppbrende av sola. Strålande flott til Skjoldastraumen.

Gammalt luftfoto av Skjoldastraumen. Me gjekk i løpet til høgre utanom slusa.

Før me starta, hadde eg forvissa meg om at slusa framleis var i drift. Berre å henvenda seg på Lilleskog bilverksted for å få hjelp til å gå gjennom slusa. Kvar dag i arbeidstida var dei klar for å hjelpa oss gjennom. Kånå hadde også vore inne på nettet og studert tilboda på innsida av slusa. Ho fann ei fantastisk forretning og kafe med det flotte navnet «Frøken Fryd» i Isvik. - Der har dei mange flotte pynteting til salgs og me kan få servert fine smårettet og gå på butikken i nabolaget etterpå og kjøpa det me treng av daglegvarer, sa kånå.

Alt var klart, men så var det eit men: - Du som har så liten båt, treng ikkje gå i slusa. Du kan gå under bruene i straumen ved sida av slusene, var det ein lokalkjent som sa til meg rett før start.

Aldri hatt så store bokstavar på eit båtnavn før.

Tenkt det, du. Så liten båt at du ikkje treng slusing. Eg hadde sjekka i papirene eg fann i båten. Vår NB 820 Sport hadde ein høgde på 2,5 meter over havet. Det var viss eg la ned VHF-antennen. Slusevaktar Lilleskog sa at det var tre meters klaring under bruene på normal vass-stand. Men han kunne godt hjelpa oss gjennom slusa. Det kosta berre 100 kroner.

For ein nedtur: Med dei største bokstavane dei hadde på lager ordna Fredriksens Silketrykk på Hjelmeland navnet «Berit av Hjelmeland» som eg fekk limt på hekken på båten. Så store bokstavar, men båten var så liten at den ikkje trong slusing. Me har hatt seks båtar i alt, alle dei andre måtte gått i slusa.

Det gamle båtsportkartet viser farvatnet der me drog på tokt.

Eg er ikkje så tøff at eg beordrar slusing når eg veit at dette betyr at brua over straumen måtte hevast, bommane over vegen senkast og biltrafikken stoppast. Tenk viss irriterte bilførarar storma fram til slusa og oppdaga at dei måtte stoppa fordi ein stormannsgalen båteigar på død og liv skulle slusa med ein liten fillebåt. Dei ville kanskje spytta etter båten og vist meg den lengste fingen sin.

Me gjekk gjennom straumen, under bruene, utanom slusa. Like blide og vêret var like fint. Ingen problem å navigera i ukjent farvatn med plottar og papirkart. Båtturistar var det lite av før Skjoldastraumen. Her inne var det stort sett berre oss.

I Skjoldavik var det ei heilt ny båthavn. Der kunne me sikkert lagt oss til og overnatta. Men det var ganske langt å gå til «Frøken Fryd» og daglegvarebutikken i Isvik. Og der såg det ikkje ut til å vera ei brygge der me kunne fortøya. Kånå måtte innsjå at «Frøken Fryd»-besøket gjekk i vasken.

Greit å liggja ved Grindafjord naturcamping.

Grindafjord naturcamping blei det neste målet.

Frå sjøen var det lett å kjenna seg igjen. Alle dei gongene me har kjørt vegen mellom Ropeid og Haugesund. Denne vegen var synleg frå fjorden, så det var lett å forstå kor me var henne i verda. Bilane suste av garde, hit og dit på vegane til Aksdal, Haugesund og Bergen.

Ingen problem å fortøya ved naturcampingen i Grindafjord. Men nå fekk me den dårlege planlegginga vår midt i fleisen. Me hadde ikkje kjøpt oss matvarer då me gjekk inn i denne ukjende fjorden. Og satsa nå alt på å få kjøpa det me trong på naturcampingen. Men der var korkje kiosk eller kafe åpna for sesongen. Koss langt det ville vera å gå for å finna næraste daglegvarebutikk, visste ikkje gutten i kiosken.

Vår litle slepejobb i Skjoldafjorden.

Det var litt av ein nedtur. I stadig fint vêr gjekk me tilbake til Skjoldastraumen med den litle båten med det store navnet. På veg tilbake til Straumen tok me oss av ein jentegjeng i ein gummibåt med ein streikande påhengs. Dei fekk slep.

Dei hadde vel ein ting til felles med oss. Manglande førebuingar før turen.

Kan någen hjelpa oss med eit ferskt bilde av ein motorbåt på veg gjennom slusa i Skjoldastraumen?

Gamle "Espedal" på veg gjennom slusa i lasteruta for Stavangerske.