Krigsskipet som kom for seint til krigen

«Sauda» i  Sauda som ny i 1950. Bildet er henta frå Stavangerske si
jubileumsbok frå 1955.

«Sauda» blei bygd som krigsskip, men freden kom før båten var ferdig ved verftet i Skottland. Den flettande nye landgangsbåten gjekk rett  i opplag i juli 1945 . Fem år seinare framsto det tidlegare marinefartyet som ein tipp-topp moderne norsk fjordabåt. Den fekk navnet «Sauda», men den blei aldri saudabuane sin kjæraste fjordabåt. Det var og blei «Fjordsol» i aldri så mange etterkrigsår. «Sauda» fekk ikkje fast rute til Sauda ein gong. Den blei brukt i mange ruter. Den gjekk meir på Haugesund enn på Sauda.

Tre slike landgangsfarty havna i Stavanger og ombygde til fjordabåtar. Jøsenfjord Rutelag var fyrst klar med sitt prosjekt. «Hjelmelandsfjord» var ferdig ombygd og sett inn i fjordatrafikken i august 1949. «Sauda» var ferdig i juni 1950 og «Sand» kom i 1953.

I seinare tid har eg komme over bilde av «Sauda» som har gitt meg inspirasjon til å skriva meir om denne båten som eg personleg ikkje har noko sterkt forhold til. Eg trur ikkje at eg nokon gong har reist med denne båten, men eg har jo sett den uendeleg mange gonger.

Verkstedsarbeidarane  på Klasaskjæret er her i ferd med å avslutta arbeida med å gjera «Sauda» klar til
presentasjonsturen i juni 1950. Foto: Hans Thostensen, 1. Mai (RA)

«Sauda» og dei to «systersskipa» var ikkje fjordbussar som «Fjorddrott», «Fjordsol» og «Fjordbris».Dei ombygde krigsskipa hadde eit fordekk med lasterom og dermed ein heilt annan lastekapasitet enn fjordbussane. Dei hadde to motorar, kvar på 300 HK. Toppfarten blei ikkje meir enn 12 knop. Dermed blei dei akterutseilte på fjorden når «brisane» kom susande.I tillegg brukte dei ofte lengre tid ved kai når lasta skulle av eller på.

Aftenbladet skreiv dette om den nye fjordabåten etter presentasjonsturen torsdag 29.juni 1950:

«Sauda» er et kombinert passasjer- og lasteskip som er bygd etter sjøbuss-prinsippet med de tillempninger som en god plass til lasten gjorde nødvendig. Skroget er et britisk landgangsfartøy som ble kjøpt i 1946. Bruttotonnasjen er 295 tonn. Skipets lengde er 158 fot, bredde 22 fot og dybde i riss 11 fot. En del av stålarbeidene er utført ved Haugesund Mekaniske Verksted, men all innredning, maskinarbeid og noe av stålarbeidet er utført ved D.S.D.s verksted på Klasaskjæret.

Maskineriet er to Paxman Richardo motorer på 300 hk. hver. Skipet har to propeller og farten er 12 mil. For lasting og lossing er "Sauda" utstyrt med en 5-tonns, en 2-tonns og 1 1/2 tonns vinsj. Alle disse er elektriske. Lasterommene og den store åpne bakken måler 10 750 kubikkfot. Det er innkjørsel for biler både akterut og på sidene forut og det er plass til 10 biler.

For passasjerene er det utmerkede bekvemmeligheter. På promenadedekket er det en stor og vakker røkesalong, kanskje den vakreste som er på noen av sjøbussene.  - Innredning og farger gjør oppholdet trivelig og store vinduer gir god utsikt. Denne salongen har 45 sitteplasser. På hoveddekk er det en mindre salong med 28 sitteplasser. Skipet har fem lugarer og en sykelugar. Hele innredningen er gjennomført vakker og praktisk og tjener såvel ingeniører, arkitekt som arbeidere til ære. Skipet har sertifikat for 428 passasjerer.

1. Mai (RA) brukte mykje plass på den nye «Sauda» 29. juni 1950. Dei fekk inn mange annonser frå
handelsstanden i bygda også.

Etter presentasjonsturen i fjordane rundt Stavanger, gjekk «Sauda» til industristaden med same navn. Her blei båten presentert etter alle kunstens regler og talane sto i kø. Aftenbladet hadde ei omfattande referat frå denne kvelden også:

Da DSDs nye båt «Sauda» kom til Sauda torsdag kveld var det yr og skodde, og båten virket kanskje større enn den i grunner er, der den dukket fram i skodden. Om lag 50 innbudte fra stedet ble mottatt om bord av selskapets to direktører.

1. Mai 3. april 1950.

Etter at en hadde hatt høve til å se seg om, ble de innbudte samlet til en festlig tilstelling i salongen på øvre dekk. Der ønsket direktør Aanensen de innbudte velkommen om bord og presenterte skipet for gjestene. Han ga så en orientering og framholdt at en her hadde funnet fram til en båt som etter hans mening ville passe svært godt for trafikken Stavanger – Sauda, både med hensyn til personbefordring og til den last en ville få til transport. For å prøve manøvreringsevnen, hadde båten vært innom Reilstad, som er et av de vanskeligste stedene å komme inn til, og det hadde vist seg at skipet var meget lett å manøvrere. Han håpet at denne båten ville svare til de forventninger en hadde stilt seg med hensyn til det å kunne forbedre forbindelsen til Sauda og mellomsteder.

For Sauda samferdselsnemnd talte formannen G. Haukanes. - Han ønsket DSD til lykke med båten, og roste selskapet for dets arbeid for å bedre trafikktilhøva, og mente at dette ville ha sitt å si også for turisttrafikken.

1. Mai 24. april 1950.

Formannen i Sauda havnestyre, J. Myhre, roste særlig selskapet for den tekniske utførelse av båten, og mente at en her hadde funnet fram til ypperlig kombinasjon av et laste- og passasjerfartøy, og roste ellers DSD for pågangsmot, dyktighet og tro på framtiden. Han uttalte beundring for det grep rederiet hadde på tingene både når det gjaldt ferje-, lokal-, kyst- og også oversjøisk fart.

Fra Sauda formannskap talte varaordfører Aksel Olsen. Han overrakte blomster til direktør Aanensen og rettet en spesiell takk til direktør Thorsen for den tekniske utførelse og takket for at skipet hadde fått navnet «Sauda». - En ville i herredstyre og formannskap gå inn for å gjøre hva en kunne for å bedre kai- og ekspedisjonsforholdene og en regner med å komme i gang med bygging av kai og ferjestø til neste år.

For EFP Co talte direktør Blegen.

Direktørene Aanensen og Thorsen takket for den ros som var blitt dem til del og håpet at dette skulle spore til nye anstrengelser for å gjøre kommunikasjonstilhøva om mulig enda bedre -

Båten gikk fra Sauda kl. 21.

I 1969 selde Stavangerske «Sauda» til Brødrene Sørensen i Stathelle. Dei kalla båten for «Findøla» og bruka den som losjiskip. Den blei hoggen opp i 1977.