Rømmingseksperten Kåre Palmer Holm laga flukt-tauet av laken-strimler

Det provisoriske tauet laga av laken-strimler, rauk då 
kameraten til Holm skulle fira seg ned frå taket. Bildet
sto på fyrstesida på Aftenbladet dagen etter flukta.

 

Koss klarte Kåre Palmer Holm å rømma frå Stavanger kretsfengsel utan å bli oppdaga? Kunne tru han hadde fått ideen ved å lesa Donald Duck. Ei klassisk røvar-oppskrift.

Han og makkeren hadde lurt seg opp på loftet på fengslet og derfrå ut på taket. Dei to hadde med seg eit sengelaken. Det reiv dei opp i strimler og laga eit provisorisk tau. Surra dette rundt skorsteinen og kasta det utfor taket og ned i bakgården. Så var det klar – ferdig – gå. Stikk av!

Kåre Palmer Holm var førstemann som firte seg ned i bakgården. Han kom velberga ned. Men kameraten hadde uflaks. Laken-tauet slitna då han hadde passert takrenna. Dermed ramla han ned og brakk lårbeinet.

Kåre Palmer Holm blei etterlyst i alle aviser.

Dermed stakk Holm av åleine mens kameraten havna på sjukehuset etterpå. Søndag 12. juli 1959 sto rømlingen ute på fortauet på Lagårdsveien i Stavanger midt på blanke formiddagen. Fangevoktarane hadde ikkje fått med seg nokon ting.

Dei to rømlingane sat varetektsfengsla sikta for skapsprengning i Finnøy sparebank tidlegare på året. Kåre Palmer Holm var også sikta for skapsprengning på Sola postkontor der han hadde fått med seg 67 000 kroner. Desse pengane var ikkje komne til rette. Holm hadde også andre skapsprengningar bak seg.

Aftenbladet publiserte dette signalementet på Holm:

"Kåre Holm er 36 år, 179 cm høy, slank legemsbygning, mørkt blondt, noe kruset hår, frisk brun, ansiktsfarge, liten nese, smal munn, litt fyldig overleppe og spiss hake. Ytterste ledd på venstre langfinger mangler.

Ved rømmingen var han iført brun dress med mørke striper i, gråblå sko. Han var barhodet. Han snakker Stavanger-dialekt."

Toppen av Aftenbladet mandag 13. juli 1959.

- Ein kjedeleg historie, sa kriminalsjefen ved Stavanger politikammer, politiadjutant Egil Breen, til Aftenladet. Han rekna med at rømlingen snart ville vera bak lås og slå igjen.

Men avisa hadde fleire kritiske spørsmål:

- Men hvordan kunne fangene komme opp på loftet?

-Det har skjedd i et ubevoktet øyeblikk og slike øyeblikk kan forekomme selv i et fengsel.

- Brukes det ikke fangedrakter?

- Ikke i mindre fengsler og iallfall ikke i Stavanger.

- Men fangene sitter vel i celler?

- Det gjør de selvsagt, men de får jo komme ut av cellene av og til, til lufting og til arbeid. Det er mangt som tyder på at rømningen har vært planlagt og så har de tatt sjansen når den bød seg.

- Det er ikke noen i nabolaget som har sett fangene på taket?

-Nei merkelig nok er det ikke lagt merke til, på tross av at det hendte midt på formiddagen.

Ein dag etter rømminga hadde ikkje Stavanger-politiet anelse om kor rømlingen var. Denne rømlingen var ingen kem-som-helst. Han hadde vore på frifot før. Dette skal eg skriva om i den neste bloggen.