Mannfolka styrte då basaren starta

 

Ein mannfolk-jobb å ta seg av trekninga på basaren. Emissær Sigmund Hauge, Ola Anfinn
Vadla, Daniel Gjil og Jon Hauge. Berta Krumshagen viser fram gevinsten.
Foto: Jonas Haarr Friestad. 

Dei 12 foreningsdamene hadde hekla, strikka, sydd og brodert i eit heilt år for å få til nok gevinstar til Finnabasaren i november 1977. Men kven sto i spissen då basaren blei avvikla på bedehuset? Mannfolka! Dette var jobben for dei.

Damene hadde pynta og klartgjort bedehuset til basaren. Dei hadde hengt opp gevinstar langs veggene, seldt lodd til dei ivrigaste basar-gjengarene som hadde møtt opp etter at dørene åpna ved sju-tida på kvelden.

Etter ein god halvtimes loddsalg, var det ei av damene som nikka til Jon Hauge. Nå var det tid for mennene.

Jon Hauge steig fram på golvet. Han kremta grundig før han tok ordet. Alle var hjerteleg velkomne på basaren. Ikkje minst den tilreisande emissæren, Sigmund Hauge, som så fekk ordet etter litt syngjing

Karbonade-smørbrøda og kaffien sto klar i bedehus-kjellaren kort tid etter at emissæren hadde gjort jobben sin. Steminga var stigande. Det var fleire svultne rundt borda i kjellarene enn det hadde vore tilhøyrarar då emissæren talte. Folk åt og drøste.

Då måltidet var slutt. Måtte ein ny mann i sving. Fem kroner skulle Jonas Krumshagen ha for maten. Ikkje nokon upris på nokon måte.

Nå var det tid for meir loddsalg, drøs og anna kos. Dei siste mannfolka var også komne. Dei fleste inne i den store møtesalen. Andre utforbi eller rett oppi vegen og kosa seg med sitt. Dei hadde sendt betrudde ungar inn for å ta lodd.

Spenninga var til å ta og føla på under trekninga på Finnabasaren.
Foto: Jonas Haarr Friestad.

I Jøsenfjorden som i mange andre bygder var det meir eller mindre etablert at kvinner og menn sat på kvar si side på bedehuset. På basarane var det også slik. Dette hadde ikkje minst med interesser å gjera. Mennene snakka om vinden, veret og veren, så seint på hausten. Kvinnene var nok meir opptekne av gevinstar, ungar og meir huslege ting.

Høgdepunktet på basaren var trekninga i ti-tida på kvelden. Dette var også mannfolk-arbeid.

Daniel Gjil og Jon Hauge tok seg av trekninga av alle dei gilde gevinstane. Dei fann vinnarane, emissær Sigmund Hauge les opp navna og foreningsdamene plukka fram gevinstane og fordelte dei etterkvar som trekninga gjekk unna.

Alt gjekk fredeligt og greit unna. Før klokka var elleve på laurdagskvelden var det mørkt på bedehuset. Nok ein Finnabasar var ferdig.

Slik var det den gongen. I dag er berre Finnabasaren eit minne.