Bussjåførar med skjelmske øyekast og morgenfriske smil

Frå venstre:Helga Nielsen, Kirsten Helland, Inger Enga og
Berit Susort.
 

50 år har det gått sidan dei fyrste fire kvinnene rykka inn som bussjåførar i Bergen Sporvei på våren i 1972. Med skjelmske øyekast og morgenfriske smil, som det sto i Bergens Arbeiderblad. På den tida følte eg meg nesten som ein etablert Sporveis-mann. I november året før begynte eg som student-sjåfør. Hugsar godt desse damene frå dei gule bussane.

Heile jente-reportasjen som sto i Bergens Arbeiderblad 4 januar 1972 har eg skreve av etter beste evne. Værsågod, berre les:

Mannshegemoniet blant sjåførene i Bergen Sporvei er på vei ut. I går begynte nemlig fire kvinner på sin første undervisningstime i bussjåfør-yrket, ett teorikurs på en uke. Her lærer de om billett- og kortsystemet samt skift- og tjensteplaner.

De fire er Inger Enga, Berit Susort, Helga Nielsen og Kirsten Helland.De to siste er gifte, og har barn på henholdsvis 9 og 6 år.

- Hvordan fikk de så ideen til å søke på et slikt "typisk" mannsyrke?

- Både Inger og Helga hadde begge tenkt å søke på stillingen allerede i sommer, men da ble det ikke noe av.

Senere hadde imidlertid de kommunale etater forandret mening, og for noen tid siden sto annonser både i dagspressen og i bussene. For alle disse fires del var det disse som gjorde utslaget, og resulterte i søknaden.

- Hvordan kombineres så husmoryrket med sjåføryrket?

- Det går nok bra, sier Helga. Når vi har kveldsvakter, er jo mennene våre hjemme, mens dagvaktene er avhengige av at vi får barnepiker til barna. Hos oss murret mannen en del da ideen om meg som bussjåfør ble lansert, men nå er alt i orden.

- Kirsten har hatt sertifikat i 21 år, men er du rustet til å kjøre gjennom bytrafikken med en kjempestor buss?

- Mange av mine fremtidige mannlige kollegaer har beklaget seg over vanskene med å kjøre bussene gjennom den tette trafikken.

-Jeg tror imidlertid de overdriver noe, for det er vel mye spørsmål om ens eget temperament. Kvinnelige sjåfører kan sikkerte bli like sure og gretne som mannlige, men kanskje de takler publikum på en litt annen måte. Jeg er i alle fall innstilt på at det kan bli en tøff jobb. Men hvorfor skal ikke vi kunne være like gode som mennene. Kvinnelige sjåfører har man hatt lenge, både i Oslo og Tønsberg.

- Og Haugesund, legger Berit til med umiskjennelig Haugesundsdialekt.

- Hva skjer videre utover våren med være fire sjåfører?

- I dag skal vi ta mål til nye uniformer og huer, så man satser tydeligvis alvorlig på at vi kommer til å klare det vanskelige klasse 2-sertifikatet som kreves for å kjøre buss. Videre skal vi kjøre med linje 2 en ukes tid som billettører, og deretter blir det å småkjøre rundt på plassen her på Mannsverk i en måneds tid. Så, utpå vårparten en gang, er vi klare til å få sertifikatet sammen med de 11 mannfolkene som begynte på kurset sammen med oss.

Trafikksjef Henrik Mykkeltvedt ved Bergen Sporvei opplyser at man ikke kommer til å gjøre noen forskjell på mannlige og kvinnelige bussjåfører. De får samme lønn, samme rettigheter og samme vakter alle sammen.

Ellers kan Mykkeltvedt opplyse at Sporveien ikke har hatt kvinnelige billettører siden krigens dager, og selvsagt aldri sjåfører av det annet kjønn.

Så folk som daglig kjører linje 2 kan nå snart glede seg over å få kvinnelige billettører som rundhåndet deler ut grønne og røde bussbilletter med skjelmske øyekast og morgenfriske smil.

- Vi er forberedt på folk vil komme til å glo, sier Helga, men det går nok snart over.