Svane-sensasjon i Ryfylke?

Svaneparet kosa seg i den isfrie delen av Storsteinsvatnet, 600 meter over havet. Foto: Eldfinn Austigard.

Svaneparet kan ha mista lysten på flygeturen heilt nord til Finnmark og tundra-landskapet i Nord-Russland og landa på det delvis isfrie Storsteinsvatnet i Hjelmelandsheia for å vera der i sommar og laga sin eigen svane-familie. Men dette kan jo også vera lokale svaner som er ute og gjer seg kjende i sine nærområde. Hekkande sangsvaner i Ryfylke-heiane, derimot, vil vera ein sensasjon.

Ikkje lett å seia om dette er sangsvaner
eller knoppsvaner. 

Spekulasjonane er nå i full gang etter at Eldfinn Austigard, kultursjef i Hjelmeland, fotograferte svaneparet i Storsteinsvatnet sist søndag. Han var ute for å tilretteleggja for Kodejakta 2020 og skulle merka opp stien frå Kleivaland, via Kløv og Helgaland til Storsteinsvatnet og vidare til Bjødnabu og Årdal.

Svanene såg ut til å ha funne seg godt til rette i dei isfrie delene av vatnet, men var så pass sky at Eldfinn Austigard ikkje greidde å få så veldig gode bilde av dei med mobiltelefonen sin.

Ingen kjenner til at svaner har hekka ved dette vatnet tidlegare. Storsteinsvatnet ligg 600 meter over havet. Sjølv om talet på hekkande knoppsvaner har auka kraftig i Ryfylke i dei seinare år, er det ikkje vanleg at dei finn hekkeplasser så høgt til fjells.

Sangsvane. Foto frå Store norske leksikon.

- Sangsvaner er trekkfuglar. Dei dreg vanlegvis minst til Finnmark for å hekka. Men det hender at sangsvaner forlet trekkflokken sin og slår seg til på det indre Austlandet og i Trøndelag, men me kjenner ikkje til at dette har skjedd i vår del av landet, seier Håvard Husebø, ornitolog og rådgjevar ved Stavanger Museum.

Sangsvanene er ikkje ukjende på Jæren. Der har dei overvintra frå tid til anna.

Sangsvanene har gult nebb. Knoppsvanene har meir oransje nebb med den karakteristiske knoppen.

Store norske leksikon skriv fylgjande om knoppsvana:

Knoppsvane. Foto frå Store norske leksikon.

Knoppsvanen veier fra 9 til 14 kg, men en vekt mellom 10 og 12 er vanlig. Det er også registrert et rekordstort individ på 23 kg.

Ruger i vill tilstand i Nord- og Mellom-Europa og i store deler av Asia. I Europa har antallet økt fra 1960-årene. Ble første gang funnet hekkende i Norge utenfor Fredrikstad i 1937. Hekker nå i sivsjøer og enkelte steder i skjærgården på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland og Hordaland, sjeldnere nord til Vesterålen. Har økt betydelig i antall her i landet fra 1970 (25–30 par) til begynnelsen av 1990-årene (nær 500 par). Mange overvintrer langs våre sørlige kyster. I motsetning til sangsvanen er knoppsvanen nærmest stum.

Kultursjef Eldfinn Austigard.

Kultursjef Eldfinn Austigard sette opp ein kodepost på vestsida av Storsteinen på søndag, men det var så mykje snø der turløypa skal gå at merkinga ikkje blei ferdig, Men det blir nok mange turgåarar som vil passera Storsteinen på kodejakt i sommar. Kodejakta 2020 har ti vanlege turar rundt om i Hjelmeland med turen frå Kleivaland om Storsteinen til Årdal eller Hjelmeland som langturen.

Det blir spennande å sjå om svaneparet blir verande eller om dei er like flyktige som turgåarane. Viss du ser svanene, må du vera rask med å få fram kikkerten og slå fast om nebbet er gult eller oransje.

For meg personleg er jo dette spesielt spennande. Far min, Johan Laugaland, bygde hytta ved Storsteinsvatnet i 1945. Den overtok eg seinare og nå er sonen vår, Johan Mihle Laugaland og hans familie, som eig hytta. Me har aldri sett svaner i vatnet.