Ka kosta påska-turen i 1918?

 

Oppgjørets time. Turdeltakarane samla hos familien Lunde. Waline og Wilhelm Bøe, Ellen og Julius Seim, Margit og Erik Lunde, Ida og Jon Bøe og Harriet og Arthur Bøe. Eg er ikkje i stand til å seia kven som er kven her. 

Ikkje kem som helst som kunne rusta seg ut og reisa frå Stavanger til villmarka i Hjelmelandsheiane på påskeferie i 1918. Skal me drista oss til å seia at dei fem ektepara kom frå småborgarskapet i byen? Dei var godt etablerte og hadde råd til å kosta på seg ein tur ut i villmarka frå skjærtorsdag til tredje påskedag.

Ellen og Julius Seim. 

Då turdeltakarane samla seg til regnskapets time heime hjå familien Erik Lunde laurdag etter påske, kom det fram at turen kom på 48 kroner og 95 øre pr. par. Eg rundar opp til 50 kroner pr. par og då blir dette 250 kroner som tilsvarar 6294 kroner i 2020.

I dette beløpet var ikkje utgiftene til film og albumar rekna med. Det kom på 24 kroner i 1918. Dette blir 604 kroner med dagens kroneverdi.

Sjølv om ein reknar det om til dagens kronverdi, virkar det som ein rimeleg tur. Men ein må hugsa på at det ikkje var så mykje pengar blant folk på den tida og dermed skulle det heller ikkje så mykje til før ein kunne unna seg det som fortonte seg som ein luksuriøs tur i samtida.

Lørdag den 6. april samledes deltagerne hos Erik Lunde for at gjøre op og drøfte resultaterne av turen. Det blev pr par kr. 48,95 for 5 dages tur (film o.s.v ikke medregnet, det skrives paa kontoen albums og beløper sig til ca kr. 24,00), det var – trods dyrtiden – billigere end i 1917, de sportslige resultater var likeledes, trods det mindre gode føre, bedre iaar og morskapen fuldt paa samme høide.

- Det overmaade gode resultat resulterte i at Lunde og frue spenderte en ekstra Vørterøl paa de tilstedeværende, man hadde da allerede nydt forskjellige gode saker, chokolate og to kaker saa store som et ondt aar. -  Klokken blev mange inden man tænkte paa at gaa hver til sit, flere av deltagerne var sovnet ind da fotografen traadte i virksomhet, navnlig fru Lunde gjorde sig de bedste anstrengelser for at holde øinene aapne.

- - Paasketuren 1918 blev definitivt avsluttet lørdag 27. april hos Wilh. Bøe hvor dette album blev utlevert.

Med dette skulle den store påsketuren i 1918, vera ferdig omtalt. Men det som gjenstår er minst like interessant. I løpet av 1920-åra bygde tre av desse ektepara hytter på Laugaland. Dermed blei dei "Våre byfolk", kan du seia.  Barnebarn og oldebarn etter Ellen og Julius Seim held det stadig gåande som hyttefolk i Vormedalen.

Knut Jonas Espedal sendte meg ein mail med kommentar til desse påskebloggane. Eg limer dette inn her: 

Like før du svinger ned til Stuarhaug, ligger der en rød hytte, Heiakrå. Den ble bygget av min morfar, Rasmus Haaland. Etter hva min mor har fortalt, lurte han først på å bygge hytte i Ulladalen, og konfererte med sin venn Johannes Gill, som han hadde gått sammen med på lærerskolen. Da sa Johannes Gill at Fundingsland var et mye penere sted, og dermed ble hytta bygget der.

Det var imidlertid nytt for meg at Johannes Gill hadde vært på svermetur i Fundingslandsheiene, og visste hva han snakket om. Eller gjorde han virkelig det? Når man er forelsket er alle steder nydelige! Jo, han hadde rett, Fundingsland er en flott plass.

Ut fra de papirene jeg eier, ble tomta skilt ut i 1922, så jeg har alltid trodd at hytta ble 100 år i 2022. Men nå i vinterferien leste jeg mors intro-dikt i den første hytteboka fra påsken 1935, og der skriver hun at «dette (altså å få en hyttebok) har vi ventet på i 14 år». Og dette betyr i så fall at hytta er 100 år om 14 dager!!

Da er det jo litt spennende om det var Wyller eller Haaland som var først ute med hytte i Fundingslandsheiene. Mor ble født i 1919 og er død nå, så henne kan jeg ikke spørre, og egentlig er det ikke særlig viktig hvem som var først.

Mor har fortalt meg en del om Inger og Tjerand. Selv husker jeg godt Lars Sandvik, og Tor-Kjell var for meg det nærmeste jeg noen gang kom en storebror. Da jeg var liten bodde storesøsteren Kari et år hjemme hos oss i Stavanger. Gikk på skole og var min barnevakt, og noen år seinere hadde søster Tordis samme rolle. Fikk også lyst til å nevne at Toni og Thoralf Gjesdal bodde på Heiakrå før de fikk bygget seg en hytte selv på Blåbærhaugen.