En ekte dunk-dunk båt

"Hundvaag 1" er tibake i fordums glans etter at den blei restaurert av ildsjelene
på Engøyholmen. Foto: Erling Jensen. 

DUNKE-LYDEN fra «Hundvaag 1» var i årevis vekkerklokke for øyafolk som bodde i nærheten av Galeivågen. Hver morgen klokka sju gikk den fra øynå til Steinkarkaien. Nå forbindes lyden mest med godværssøndager med lag og foreninger på tur og lokale festivaler av ulike slag. «Hundvaag 1» er blitt et tøffende museum på sine eldre dager.

 

Brødrene Olav og Georg Lunde var faste folk på «Hundvaag 1» i årevis. Olav var skipper og Georg matros og billettør.

- Jeg fikk være med min far til Rosendal og se båten mens den var under bygging. Simon Lunde som var styreformann i selskapet som hadde kontrahert båten, gikk med egen skøyte til Sunnhordland, fortalte Oddvar Lunde, sønn av Olav Lunde til meg i 2005.

«HUNDVAAG 1» fraktet melk til byen. Frue Meieri hadde et eget hus på Hundvåg der bøndene leverte melka før den ble veid og tømt i en stor tank. Deretter ble melka tappet over på 50 liters spann og fraktet til Steinkarkaien. Der ventet lastebilene til Frue Meieri som fraktet melka til bestemmelsesstedet på meieriet på Våland.

STEINKARKAIEN: «Hundvaag 1» på sin opprinnelige plass på Steinkarkaien. «Øybuen» til venstre «Jøsenfjord» ligger bak til venstre sammen med «Ombofiord». 

 

-Jeg gikk en del med «Hundvaag 1» etter at den ble overtatt av Stavanger kommune i 1965, fortalte Olav Bergsagel som var ferjefører i over 40 år. Det var ikke så mange som ville gå med «Hundvaag 1» fordi det var gammeldags reversering. Skipperen måtte snu på et ratt for å vri propellen fra forover til akterover: Ti tørn fra full fart forover til full fart akterover. I tillegg måtte skipperen betjene hendler for spreder og regulator på motoren når båten skulle til og fra kai.

Olav og Georg Lunde hadde holdt «Hundvaag 1» i god stand fram til den ble overtatt av Stavanger kommune. Den gamle ferja ble nå mest brukt som reservebåt for «Åmøyfjord», men fraktet også last til de andre byøyene. «Hundvaag 1» hadde ikke vinsj. Derfor måtte all last fraktes på dekket. 100 kilos sekker ble brakt om bord på sekketraller.

 KONGETUR: I 2003 var kong Harald med på tur med
 «Hundvaag 1». Ordfører Leif Johan Sevland, til venstre
og Ketil Thu til høyre for kongen. 
Skipper Torstein Randa skimtes i styrehuset.
 (Foto: Pål Christensen)

 

I 1978 BLE «Hundvaag 1» solgt til Olav Torjussen på Hundvåg. Han brukte den gamle ferja som lystbåt. En brann i sentralfyringen førte til at båten ble delvis ødelagt noen år senere. Da ble den solgt videre til Sigmund Bjergsted på Engøy. Han skiftet styrehus på båten og brukte den som lystbåt. I tillegg ble «Hundvaag 1» lastet med juletrær hvert år og seilt inn i Vågen i Stavanger. I 1994 kjøpte Arne 0. Joakimsen «Hundvaag 1» og overlot den til en stiftelse under Engøyholmen kystkultursenter. I dag er «Hundvaag 1» tilbake i fordums glans.

 

- Vi skiftet ut tverrskipsbenkene i salongen med langskipsbenker slik det var opprinnelig. Sentralfyringen er revet ut og erstattet med koksovn, forteller Torstein Randa som var hovedansvarlig for restaureringen av båten. «Hundvaag 1» hadde to salonger. Den store på hoveddekket bak styrehuset og en forut under dekket. -Konene satt oppe i salongen mens menn og skoleungdommen satt framme der det var spyttebakk og forholdsvis liberale forhold i omgang med nytelsesmidler, forteller Torstein Randa som nå har runda 80 år og har overlatt skipper-jobben til Terje Bergsagel.

 

«Hundvaag 1»

 

HISTORIKK: Bygget i 1939 ved Gravdal Skipsbyggeri på Sunde i Sunnhordland for AS Galei, et aksjeselskap stiftet av bøndene på Hundvåg. I 1965 overtatt av Stavanger kommunale ferjer i forbindelse med kommunesammenslåingen. Gikk i rute på byøyene fram til 1978 da den ble solgt til Olav Torjussen, Hundvåg, som brukte «Hundvåg 1» som lystbåt. Etter en brann ble den solgt videre til Sigmund Bjergsted, Hundvåg. Styrehuset ble skiftet ut. I 1994 kjøpte Arne 0. Joakimsen båten og overlot den til Engøyholmen kystkultursenter. Er nå ført tilbake til gammel verdighet og leies ut til turer og deltar på kyststevner i sommersesongen.

 

MASKINERI: 50 HK Rubb. Ga båten en rutefart på 7-8 knop.

 

KAPASITET: I 1960-årene var båten sertifisert for 100 passasjerer. I dag kan den ta 55 passasjerer.

 

MÅL: Lengde: 17,4 meter. Bredde: 5,1 meter. Bruttotonnasje: 45 tonn.

(Denne bloggen er ei redigert utgave av artikkel om «Hundvaag 1» i Aftenbladet 24. desember 2005.)  

Kommentar på facebook:

Torstein Randa

Eg tenke på rederiet som fekk denne ferjå bygd. Eg vet lite om det, men det starta vist tidligt på 1900 talet med ein liten dampbåt så hette Hundvaag. Det var behovet for melketransport te meieri som gjorde at bøndene på Hundvåg etablerte rederiet, og kalte det A/S Galei, etter Galeivågen. Eller kanskje dette skjedde då dei fekk den neste båten, på 1920 talet. Den fekk navnet Galei og såg ut som ei losskøyta som hadde fått påbygd et stort brunmalt styrehus akter. Framfor styrehuset var der ein stor nedgangskappe til salongen. Det var en lav ruff framfor kappen, som må ha vært i veien for melkespannå! Denne hadde ein 35 hk Rapp. Galei må ha vært både liten og tungvint, så gjekk de altså til anskaffelse av et nybygg, som til og med kunne føra bilar! Eg har hørt at Brdr. Bjørnevik ville levera motor te nybygget, men de kunne bare bygga opp te 40 hk. Rederiet ville ha 50 hk, for her sko det vera fart! (Sko vore løye og vore flua på veggen når dette blei diskutert!) Den nya ferjå måtte ha et flottare navn enn den gamla, problemet var at Peder Smedvik hadde ein båt så hette Hundvaag. Derfor måtte det ble et romertal bakom navnet, altså Hundvaag l.

Galei blei solgt te bøndene på Austre Åmøy som døpte den om til Åmøyfjord, og fortsatte med å føra melk og folk, men nå fra Åmøy te byen, helt fram te de fekk nye Åmøyfjord i 1957.

Melketransport har gitt grunnlag for mye trafikk både på sjø og land, dette kunne det nok skrivas tjukke bøker om!