Fortaua er blitt farlege for fotgjengarane!

 

Ikkje så lett å gå for oss eldre. Berre så du vett det, kommune.

Fortaua er blitt mykje farlegare enn før. Iallfall desse gang- og sykkelstiane. Før ein stakkars gamling veit ordet av det, kan han liggja strøken på bakken, invalidiserte for alltid. Du må ikkje flira. Dette kjem frå ein gammal fortausgjengar. I gamle dagar kunne du gå trygt av garde utan å vera redd for å komma ut for alvorlege hendingar. Heilt forandra i dag.

I dag har syklistane tatt seg til rette der fotgjengarane rådde før. Trøsyklar og elsyklar er overalt. Og dei bryr seg ikkje alltid om dei er på høgre eller venstre sida av gata. I enkelte gater i byen vår er det laga eigne raudmalte sykkelfelt. Av og til er det syklar der også viss syklistane finn det for godt å kosa seg der.

Sylistane er overalt i dag.

Mange gonger kjører dei slalåm mellom fotgjengarane. Og farten kan vera ganske høg. For å sikra meg har eg lært meg til alltid å snu meg og kikka bakover før eg skiftar side på fortauet dersom eg møter nokon som eg skal passera. Tryggast slik. Så har du desse elsparke-syklane. Dei er eg livredd.

Ungdommane brukar sparkesykkel til bussen.

Heldigvis er enkelte av desse syklistane så hensynsfulle at dei gir lyd frå seg når dei kjem bak frå. Då veit du at det er på tide å passa seg.

Eg møtte ein gammal kjenning for ei tid sidan. Han kom kjørande i ein elektrisk rullestol i det raude sykkelfeltet på feil side av gata. - Du kjøre på galne sida, sa eg til han. - Men eg føler meg tryggare når eg ser dei som kjem mot meg, innvendte han.

Ikkje lett å vera eldre fotgjengar i dag.

I avisa les eg at viss folk hadde vore flinkare til å gå, ville det spara helsevesenet for mange pengar. Det trur eg er rett. For min del begynte fotgjengeriet mitt for mange år sidan då eg var i arbeidslivet og blei innkalla til bedriftslegen. Han fann ut at blodtrykket mitt var altfor høgt. Dermed begynte eg å gå på jobb. Førti minutt kvar morgon. Til og med når eg begynte klokka seks, gjekk eg.

Neste gong eg møtte bedriftslegen, var blodtrykket vekke.

Min konklusjon: Viss kommunen og di vil spare inn på utgiftene til helsevesenet må dei rydda opp på fortaua. Er dette svenske tilstandar eller er dei berre typisk norske?

Tekst til trøyst.

Kommentar på Facebook: 

Bjørn Aage Krane

Du har så rett, Jone! Jeg skjønner ikke hva myndighetene tenker på når de oppmuntrer og legger til rette for disse sparkesykkelen. En ting er at de er en fare for de mykeste av trafikantene. Kanskje enda verre at de virkelig er en både kort- og langsiktig risiko for dem som bruker syklene. Ulykke er en umiddelbar risiko, dårligere helse venter i det lange løp.

Jeg kan ikke forstå at ikke Stavanger vil følge i sporene til København og Paris, og sikkert andre store byer, og forby utleie av elsparkesykler. Det vil koste oss alle dyrt i fremtiden at ungdom tilbys denne muligheten til å la være å gå.